MOTSATT: I ly av ord som «mangfold», «toleranse» og «kamp mot diskriminering» blir det motsatte innført i samfunnet, skriver Øyvind ­Hasting.

Det nye kjønnsspråket

Den som kontrollerer språket kontrollerer også hvordan vi ser på virkeligheten fordi vi må formulere i ord for å forstå, ikke minst, våre egen sinn og følelser.

Dette har blitt trukket ut i det ekstreme med hjelp av postmodernister og dekonstruktivister som Foucalt og Derrida til å konkludere med at språket skaper virkeligheten. Judith Butler er en av dem som har tatt dette videre på kjønnsfeltet.

Den radikale kjønnsideologien har derfor skapt en rekke ny-ord og begreper for å endre virkeligheten. Det er blitt et eget språk som kun gir mening hvis man aksepterer den «skeive ideologien»s tankerekker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En rekke offentlige etater har allerede tatt det skeive språket i bruk og det kreves i økende grad at alle må gjøre det. Dette er ingen liten detalj, for språket beskriver hvordan vi forstår virkeligheten. Dette illustreres med følgende lille ordliste og forklaring til det nye språket:

• Trans og Cis: Trans er ikke et nytt ord, men betegner kryssing av grenser, her kjønnsgrensen. Fra matematikken har man hentet motsatsen Cis som skal betegne normale menn og kvinner i sitt biologiske kjønn. Hvorfor et slikt begrep? Det konstruerer en slags likhet mellom nybegrepene «transmann»/«cismann» og «transkvinne»/«ciskvinne» som om det er to varianter av det samme. Disse må da selvsagt likebehandles. I sin ytterste konsekvens kreves det at disse konkurrerer på lik linje med biologiske kvinner i idrett. Det er gjennomført flere steder i USA og de vinner selvsagt alltid, for en transkvinne er fortsatt en biologisk mann, men den virkeligheten prøver nyspråket å endre.

• «Født i feil kropp.» Dette er en sentral påstand i skeiv ideologi. Er det mulig å være født i feil kropp? Verken forskning eller fornuft kan bekrefte et slikt innhold. Hvis derimot oppfatninger og følelser får definere virkeligheten kan påstanden forstås. Da vil det også åpnes muligheter for andre justeringer: En 69-årig belgier har gått rettens vei for å anerkjennes som 49-åring, slik han føler seg. Blir det snart mulig for en hvit nordeuropeer å definere seg som svart hvis han føler seg slik?

• «Tildelt kjønn ved fødsel.» Å bruke en slik betegnelse på kjønnsfastsettelsen innebærer aksept av at kjønn ikke avgjøres av biologi, men av indre oppfatninger, «følelser». «Tildelingen» ved fødselen basert på fysiske kjennetegn blir dermed midlertidig. Det er noe man selv må identifisere seg som senere. Selv om over 99 prosent er sitt biologiske kjønn, blir det nærmest en tilfeldighet for skeiv ideologi.

• «Kjønnskreative barn.» Dette er en ganske ny språkdannelse som gjør kjønnsdysfori til noe positivt og ønsket, parallelt med nyordet: «bonusbarn». Barn har mange grunner til å ville være det motsatte kjønn. For de aller fleste forsvinner dette av seg selv. Hvis ikke kan det være koblet til andre følelsesmessige problemer, ikke minst forholdet mellom foreldre og barn. Hvis foreldre tror på den skeive virkelighetsbeskrivelsen kan de hjelpe barna inn i et trans-liv. Barn er lett påvirkelige! Psykoanalytikeren Winnicotts uttalelse: «There is no such thing as a baby… a baby alone doesn’t exist» rinner meg i hu. Derfor er denne ideologien spesielt skadelig for barn.

• «Kjønn er et spekter» og Intersex. Dette er en påstand som tjener den skeive agendaen om at kjønn er «flytende». Blant annet brukes kjønnsmisdannelser, DSD (disorder of sex development) som bevis for et spekter. Dette er kjente kromosomavvik eller hormonelle defekter som ikke danner noe nytt kjønn, men er feil i utviklingen mot de to kjønn. Hvis følelser og atferd skaper kjønn i seg selv betyr det samtidig at kjønnsrollene blir ekstremt trange! Kjønn er og blir binært (enten/eller)!

• Hen: Betegner et nytt, selvvalgt kjønn. Å ikke bruke slike ord oppfattes som krenkende og diskriminerende, selv om ingen vet hva de egentlig betyr. Prof. Jordan Peterson i Canada ble verdensberømt da han nektet å bruke dette språket. (i engelsktalende land: They, them, etc.) Det skal være Espen Esther Pirelli Benestad som har funnet opp dette ordet i Norge.

• «70 kjønn.» Det finnes mange påstander om antall kjønn, avhengig av egen kreativitet. NRK har en video av Benestad som påstår at det er sju kjønn. Andre angir over 100 kjønn. Dette er språklig akrobatikk og har ikke noe med biologi eller vanlig språklig forståelse av kjønn å gjøre. Poenget er å løse opp kjønnsgrenser og normer og gjøre sex og kjønn mest mulig selvbestemt. Å fremme forslag til Stortinget om en offisiell tredje kjønnskategori, er en måte å omfavne dette: Ettersom ingen vet hva dette tredje kjønnet er, så kan enhver velge seg en «identitet» blant de 100 eller finne seg en egen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• «Feilkjønning» betyr at en transperson blir titulert med noe annet enn vedkommende selv ønsker. Eksempelvis at en transmann tituleres med «hun». Transbevegelsens mange forkjempere gjør dette til en krenkelse av det man «er». Dette er hva Jordan Peterson nektet å gjøre. Grunnen er ikke manglende høflighet, men at når du bruker ord som beskriver trans-ideologiens virkelighetsforståelse har du også akseptert eller underlagt deg den. Hvem er det egentlig som «feilkjønner»? Det avhenger av virkelighetsforståelsen! Noen opplever det som en løgn å bruke ord som benekter biologien.

Krefter arbeider for at vi også i Norge skal bli tvunget til å lyve, slik det langt på vei allerede er i Canada og England. Der har mennesker mistet arbeid og blitt domfelt for å ikke akseptere den nye virkelighetsforståelsen. I ly av ord som «mangfold», «toleranse» og «kamp mot diskriminering» blir det motsatte innført i samfunnet; et 1984-samfunn med tankekontroll mer likt det som George Orwell beskrev i sin bok enn noen kunne forestilt seg for bare 20 år siden.

Når løgn blir sannhet stopper muligheten for en opplysende dialog som fører samfunnet fremover. Det er ikke bare vår ytringsfrihet som står på spill, men vårt samfunns evne til å håndtere virkeligheten.