SALMER: Kingo visste at en tro
...
SALMER: Kingo visste at en troende kan oppleve fristelser knyttet til lykke og adspredelser (lyst) og fristelser knyttet til tøffe tider (livs-smerter). Motgang kan vekke protest mot Gud. Disse tema er trolig sjeldne i kristnes frie bønner, skriver Egil Sjaastad. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
debatt
Salmeskatten som ressurs i bønnelivet
Del
Den kristne menighet har ikke råd til å miste kontakten med tidligere generasjoners åndelige liv.

Da Landstad (1802–1880) arbeidet med redigeringen av «sin» salmebok, skrev han et avisinnlegg i bladet Fædrelandet . Her etterlyste han opplysninger om bønneverset Jesus styr du mine tanker. Han fikk en rekke svar. En skrev: «Min gamle fromme bestemor kunne en mengde salmer utenat.

Som barn delte jeg seng med henne, og da hun hver aften i sin bønn til Gud ba også dette vers, lærte jeg det utenat.» Han fikk flere lignende historier om mødre/bestemødre/fostermødre som brukte dette «hjertesukk» (eller «sukk») i sitt bønneliv.

Dette glimtet fra historien bekreftes av troende mennesker i vår egen tid: Kristne sanger og salmer går en «under huden» og blir en naturlig del av bønnelivet.

Omfanget av bønn i salmeskatten

Men la oss gå litt mer systematisk til verks. Jeg lette nylig i DELKs salmebok etter alle strofer (enkeltvers) som inneholder tiltale til Gud . Av totalt cirka 3820 strofer inneholdt cirka 1580 tiltale til Gud/Jesus/Ånden, altså 40 prosent.

For Guds ansikt

I de salmene som skifter mellom omtale av Gud (eventuelt vitnesbyrd om Gud) og tiltale til Gud (i ulik form), får de strofene som omtaler Gud, preg av teologi for Guds ansikt .

Blix-salmen Med Jesus vil eg fara starter med en proklamasjon, en erklæring overfor en selv og andre. Men allerede tredje linjen er en bønn, «Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag». Proklamasjonen og bønnen er vevd sammen. Et nyere eksempel er Mitt liv vil jeg leve i samfunn med Jesus. Hvert vers avslutter med «Jeg følger deg, Jesus, jeg følger deg».

Dybde og bredde i bønnesalmene

Salmeversene er ofte langt mer innholdsmettet enn våre frie bønner. Bredden i tematikk er større. Bønneverset Skriv deg Jesus på mitt hjerte er hentet fra en lang pasjonssalme av Kingo. Innskriften på Jesu kors («Jesus fra Nasaret, jødenes konge») ga ham en oppbyggelig assosiasjon: Jesus vil være kongen i hjertene våre , han er ikke bare jødenes Messias.

Men hva skjer når vi synger/ber dette verset? Jo, virkningen av at Jesus skriver seg inn i hjertet, tematiseres: «...at ei lyst, ei heller smerte, deg formår å slette ut». Kingo levde i Bibelens verden. Han visste at en troende kan oppleve fristelser knyttet til lykke og adspredelser (lyst) og fristelser knyttet til tøffe tider (livs-smerter). Motgang kan vekke protest mot Gud. Disse tema er trolig sjeldne i kristnes frie bønner.

Med andre ord: Den tematiske dybden og bredden i gode salmer preger bønnelivet både under fellessangen og når en tar dem i bruk i lønnkammeret.

Bønnesalmenes didaktiske funksjon

Dette aktualiserer det vi kaller salmesangens didaktiske funksjon. Noen bønnesalmer har et bredt dogmatisk eller frelseshistorisk innhold. Det vi har lært i troslæren eller bibelhistorien legges i munnen vår og gir oss fornyet innsikt mens vi ber .

Et kroneksempel her er Du som freden meg forkynner . I en lett rytme utfolder vi her det aller mest sentrale i evangelisk kristendom: «Du som freden meg forkynner, du en frelser, jeg en synder, du med amen, jeg med bønn, du med nåden, jeg med skammen, å, hvor vi dog passer sammen, du Guds salvede, Guds sønn.»

Vi lærer noe eller besinner oss på noe ved selv å bruke disse formuleringene. Og det «du» og det «jeg» som her settes opp mot hverandre, møtes i en herlig omfavnelse i de siste to linjene.

Lina Sandells O Jesus åpne du mitt øye så jeg kan se hvor rik jeg er – er en slags bønn. Men mens hun trer fram for Jesus, beskriver hun en kristens rikdom: •«Jeg har en Fader i det høye som faderomhu for meg bær.» •«Jeg har en bror ved Guds side som vet om min sak og ber for meg» (Jesus som forsoner og forbeder i himmelen). •«Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og en hjelper god» (Den hellige ånd).

Slik inngir denne sangen en aha-opplevelse, en glede over treenighetslæren – personlig uttrykt!

Nyere kristne sanger

Fromhetslivets uttrykksformer, innhold, terminologi og tonespråk har vært i kraftig endring i noen tiår. Årsakene ligger blant annet i endringene i ungdomskulturen, endringer i dens globale nettverk, endringer i forkynnelsens profil og i de mulighetene som tidens «elektroniske virkelighet» byr på.

At unge kristne finner nye veier i møte med sin egen generasjon er rett og naturlig. Mitt memento til nyere generasjoner er likevel følgende: Den kristne menighet har ikke råd til å miste kontakten med tidligere generasjoners åndelige liv. Innhold og balanse i salmeskatten preget deres trosforestillinger og ga dybde til bønnelivet. Å synge sammen med dem gjør troslivet vårt rikere.

La meg innrømme: Jeg har oppdaget at også nyere sanger kan sette lovprisningen inn i en kontekst av sentralt læremessig innhold som dreier seg både om kristologi, menneskesyn og frelseslære (for eksempel In Christ Alone ). Derfor et memento også til meg selv: Vær åpen for skatter fra nyere tid.

Oppmuntring til bønn og tilbedelse

Nyere sanger er ofte tilbedelsessanger. Men formelt er det ikke sjelden at oppfordringer til lovsang og tilbedelse dominerer. For den som hengir seg til disse sangene, vil oppfordringene i seg selv ta en med i bønnens modus. Ofte får dette tydelige kroppslige utslag som løftede hender og igjen-knepte øyne.

Men slike oppfordringer hørte også ortodoksiens salmeskatt til, for eksempel Velt alle dine veie og Nå la oss takke Gud . Takkeemnene listes opp: Gud er den som «helt fra moders liv på oss har nådig tenkt, og alt hva tjenlig er så rikelig oss skjenkt».

Felles bønn og individuell bønn

Mange bønnevers er skrevet i første person flertall: Jesus, du er den himmelveg som til Gud Fader oss leier . Vi opplever oss å tilhøre et fellesskap. Men dette gjør ikke salmen mindre personlig.

Andre bønnevers er formulert i første person entall. I julen sang vi Brorsonverset: « Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø.» Et «jeg» jubler her fram sin hengivenhet. Men dette gjør ikke salmen mindre egnet som fellessang.

Jeg er enig med Tarjei Gilje 08.01. La oss reflektere over hva vi gjør når vi synger. (Utdrag av en artikkel til FIHs nett-tidsskrift eMissio.)

egil sjaastad,delk,musikk,salmer,salme,bønn,lina sandell