Juleevangeliet og samboerskap

Fra et kristent perspektiv må det være enda viktigere å spørre: Hva er Guds vilje? 

Et av Bibelens «juleevangelier» finner vi i det første kapitlet i Matteusevangeliet. Der er det fokus på Josef og Maria, aller mest på Josef. Det står at de var trolovet, men levde ikke sammen (Matt 1,18).

Vi aner at det ble et kraftig sjokk for Josef da han ble klar over at Maria var gravid. Trolovelsen var juridisk forpliktende. Derfor står det om en mulig skilsmisseprosess. Men Gud ga Josef beskjed om at barnet var unnfanget ved Den Hellige Ånd og skulle være folkets frelser fra deres synder. Derfor kunne Josef fortsette sin naturlige plan frem mot ekteskap med Maria.

Trolovelsen var ei tydelig ventetid før det ekteskaplige samliv kunne starte. At dette var i pakt med Guds gode vilje, bekreftes senere både av Jesus selv og i de apostoliske brevene. Paulus taler om å leve avholdende eller å gifte seg (1.Kor 7,9). Jesus taler aller sterkest om denne tematikken når disiplene spør om det skal være lett å skille seg (Matt 19,3-6).

Jesus henviser til skapelsesberetningen og taler om at det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke skille. Jesus vil altså at relasjonen mellom mann og hustru skal være så sterk og forpliktende som mulig! Derfor lover vi også i dag når vi inngår ekteskap at vi skal være tro mot vår ektefelle i gode og onde dager inntil døden skiller oss.

Dette er ekstra aktuelt i vår tid. Vi lever i en kultur hvor flere og flere som også bekjenner kristen tro, starter det seksuelle samlivet før de er blitt gift. For noen er det smertelige fall. De tenker at mye er blitt ødelagt, og de vil gjerne bekjenne sine synder.

Da forkynner evangeliet en fullstendig syndenes forlatelse til den det gikk galt for. Det var jo for syndere Jesus kom! Josef fikk budskapet om at han skulle kalle ham Jesus for han skulle frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21). Juleevangeliet er alltid aktuelt inn i våre alles liv, med våre fall i tanker, ord og gjerninger.

For andre som bekjenner kristen tro, blir ulike former for samboerforhold en normalsituasjon. For noen er det økonomiske grunner. Andre vil argumentere for at de må prøve om de passer sammen. Og andre igjen tenker at de likevel skal være sammen alltid. Da er det vel ikke noe galt å starte samlivet. Andre igjen vil nevne dårlige erfaringer med sine foreldres ekteskap som grunn for at de velger annerledes enn sine foreldre.

Argumentene kan diskuteres ut fra et allment perspektiv. Gir et samboerforhold den beste tryggheten for den andre parten eller eventuelle barn? Men fra et kristent perspektiv må det være enda viktigere å spørre: Hva er Guds vilje?

I møte med de bibelske tekstene synes det ganske klart at de ulike argumenter for samboerskap blir stikk i strid med Jesu vilje. Vår avvisning av homofilt samliv gir heller ikke troverdighet hvis det ikke samtidig tales tydelig om brudd på det 6. bud i forbindelse med samboerskap.

Jeg synes det er ekstra deprimerende å høre om en svekket bevissthet om denne tematikken hos mange som i dag skal være veiledere i den kristne forsamling. Her kalles vi til omvendelse! Et økende negativt trykk i vårt samfunn gjør at vi heller må styrke og fornye vår bibelundervisning og veiledning om samliv og ekteskap.