Er mennesket mer verd enn et dyr?

Dette er ikke en akademisk diskusjon. Den handler om intet mindre enn liv og død.

Dette viktige spørsmålet er blitt debattert i det siste etter at Kristelig Folkepartis leder Kjell Ingolf Ropstad i en tale til partiets landsstyremøte kommenterte deler av miljøbevegelsens syn på menneskets verdi sammenlignet med dyrets. Dyrevelferd er viktig, men det kristne synet på at mennesker er mer verd enn dyrene er helt fundamentalt for vår kultur.

De som hevder at dyrene er like mye verd som mennesker ønsker å løfte dyrene opp på menneskets nivå. Men det som skjer i en slik argumentasjonsrekke er at mennesket blir redusert til dyrenes nivå. Den australske filosofen og Princeton University-professoren Peter Singer er vel den mest kjente forkjemperen for dyrenes rettigheter.

Han har lansert begrepet spesiesisme, som kan sammenlignes med rasisme og sexisme. Singers poeng er at mennesket tilkjenner seg sin egenverdi kun ut fra artstilhørighet. Dette er ikke nok, mener Singer, og sier at mennesker og dyr har felles evner til å føle smerte og evnen til å ønske sin fortsatte eksistens. Han mener at skillet mellom mennesker og dyr er helt tilfeldig, og påpeker at det er større skille mellom en ape og en østers, enn mellom en ape og et menneske.

Dette synet får konsekvenser for Singers syn på abort og eutanasi (aktiv dødshjelp). Han mener at retten til liv er knyttet til evnen til å uttrykke preferanser, som å føle smerte og velvære. En mors preferanse for en abort går klart foran fosterets rett til liv, siden fosteret ikke har noen preferanser eller er klar over sin egen eksistens.

Et foster er ikke en person, hevder Singer, som dermed forsvarer abort helt opp til fødselsøyeblikket. Ja, ikke bare det, han godtar også drap på nyfødte (Infanticide), siden de fremdeles ikke er klar over sin egen eksistens.

Idéen om livets ukrenkelighet er utdatert og uvitenskapelig, mener Singer. Dette får konsekvenser både for fødsel og død. Han mener at mennesker som er ute av stand til å uttrykke preferanser, ikke har livets rett. De kan drepes, ved livets begynnelse og slutt, spesielt hvis de ligger andre til byrde.

Den amerikanske filosofen Jeff McMahan mener noe av det samme, og nordmannen Aksel Braanen Sterri, har i flere debatter hevdet noe av den samme tankegangen. Han tar også til orde for aktiv dødshjelp og mener at vår tids kjøttproduksjon må kunne sees på som slaveri.

Igjen er det dyrene og deres rettigheter som forsvares. Det er mye godt i en slik tankegang, men når vi trekker den konklusjon at det ikke er noen forskjell på mennesker og dyr, blir mennesket trukket ned til dyrenes nivå, ikke omvendt.

Singers etikk tar utgangspunkt i hedonistisk utilitarisme. Utilitarismen er en etisk teori som sier at en handling er etisk forsvarlig ut fra de konsekvenser den har. Hedonismen sier at vi bør handle ut fra hvordan handlingen påvirker vårt velvære. Men valget av etisk ståsted i dette spørsmålet, er etter min mening, et resultat av ens menneskesyn, og til slutt ens livssyn.

Jeg mener at spørsmålet om menneskets iboende verdi må ta utgangspunkt i noe utenfor mennesket selv. Det kristne synet bygger på Bibelens skapelsesberetning, som sier at Gud skapte mennesket i sitt bilde, mens dette ikke var tilfelle for dyrene. Hvis en tror at både dyr og mennesker oppsto ved en tilfeldighet, kan det være vanskelig å argumentere for at mennesker er mer verd enn dyr.

Da vil jungelens lov gjelde, og det som da blir viktig er å sørge for seg selv og egne behov. KrF-lederens utspill er ikke et angrep på arbeidet med å redde miljøet, men et forsvar for det kristne menneskesynet. Hvis det blir svekket, blir verden et farligere sted.

Sorteringssamfunnet er vel like rundt hjørnet, hvis det ikke allerede er her. I alle fall er surrogati og abort noe vi må forholde oss til. Fosteret er noe man kan dyrke fram eller drepe, alt etter eget forgodtbefinnende. Dette er det jo enkelt å forsvare hvis mennesket ikke er verd mer enn et dyr. Disse blir jo dyrket og ­slaktet rutinemessig.

I den miljøkatastrofen vi nå nærmer oss, og som miljøbevegelsen kjemper mot, blir det ikke bare snakk om mer uvær og høyere havnivå. Det blir også kamp om ressurser. Da blir det viktig å ha et avklart menneskesyn. Dette er ikke en akademisk diskusjon. Den handler om intet mindre enn liv og død.