Israelske og palestinske skolebøker

Det er flott og nødvendig at israelske skolebøker blir kritisert, men det må være på grunnlag av fakta, ikke på bakgrunn av spekulasjoner og gamle rapporter om skolebøker som ikke lenger er i bruk.

5. desember kommer Hans Morten Haugen og Jens Olav Mæland igjen trekkende med det de hevder er et israelsk forbud mot å undervise om hva som ble konsekvensen for palestinerne etter krigen i 1948. Noe slikt forbud klarer de tydeligvis ikke å sitere eller tidfeste – det koker nok ned til at enkeltbøker som er blitt avvist var en fjær som etter hvert ble til fem høns.

Det er på det rene at noe slikt eventuelt forbud mot Nakba-undervisning ikke blir håndhevd i israelsk skole. Jeg henviste til flere eksempler på skolebøker der det arabiske uttrykket Nakba og palestinske 1948-flyktninger blir nevnt i mitt forrige innlegg. Haugen og Mæland kan få enda flere eksempler hvis de tar kontakt.

Det er flott og nødvendig at israelske skolebøker blir kritisert, men det må være på grunnlag av fakta, ikke på bakgrunn av spekulasjoner og gamle rapporter om skolebøker som ikke lenger er i bruk.

Debatten i høst har dreid seg om hvorvidt Norge skal finansiere skolebøker som lover 13–14 år gamle gutter 72 jomfruer i paradis dersom de gir sitt liv i jihad. Heldigvis mener flertallet på Stortinget at dette er uakseptabelt, og truer med stans i støtte.

Israelske skolebøker er ikke bare mye mer forståelsesfulle mot «den andre», og mye mer i tråd med UNESCOs standarder, de blir heller ikke finansiert av norske skattebetalere.

I over 20 år har MIFF advart mot det giftige innholdet i palestinske skolebøker. Norske forsøk på «konstruktiv dialog» med PA har ikke ført til annet enn at skolebøkene har blitt mye verre. Derfor er det riktig og viktig at Stortinget nå truer med å holde bistand tilbake dersom bøkene ikke blir endret.