Kristne er ikke livsfarlige
Jeg skrev veldig tydelig i mitt forrige innlegg at jeg selvsagt støtter både ytringsfriheten og religionsfriheten.
Tor Endre Gustavsen fra Bærum mener at jeg i mitt innlegg i Dagen tar til orde for at kristne er livsfarlige. Det er definitivt ikke min mening. I så tilfelle ville jeg ment at jeg selv var livsfarlig. Det som er livsfarlig er at unge skeive ikke opplever aksept i sitt viktigste miljø, og blir stilt overfor valget mellom to eksistensielle behov: Tro eller kjærlighet.
Ungdomsledere og forbilder som tydelig sier at homofile ikke hører hjemme i deres lag må være klar over hvor alvorlige konsekvenser det kan ha for barn og unge. Jeg forstår selvsagt at Andreas Håtveit først og fremst tenkte på ungdomsledere. Men ungdomsledere er ofte nettopp det – unge. Barna vil også med rette stille spørsmålet: «Hvis homofile ledere ikke er velkomne – er jeg også mindre verdt og ikke velkommen?»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg skrev veldig tydelig i mitt forrige innlegg at jeg selvsagt støtter både ytringsfriheten og religionsfriheten. Men som sagt: Den krever også religionskritikk og motytringer.
Det er selvsagt fint at Gustavsen er glad i sine homofile venner. Hans nestekjærlighet er også flott, den er det sikkert mange som trenger. Men hans tilgivelse vil jeg ha meg frabedt.
Min homofile legning eller mitt likekjønnede ekteskap er ikke synd og trenger ingen tilgivelse. Folk må gjerne mene at det er synd, men et slikt standpunkt vil jeg alltid argumentere imot. Men selvsagt ikke forby.
