Skogbrann i Amazonas-regnskoge
...
Skogbrann i Amazonas-regnskogen i Brasil i august. Foto: Leo Correa, AP Photo
Synspunkt
Når det helles bensin på klimaskeptikernes bål
Del
Skal vi løse verdens klimautfordringer, må vi bevare verdens regnskoger. «Avsløringene» av gamle bilder og slurvete begrepsbruk må ikke føre til at vi mister det viktigste budskapet av syne.

Norske og internasjonale medier har i høst viet mye oppmerksomhet til skogbrannene i Amazonas og verdens regnskoger. Det er flott. Men underveis har enkelte medier valgt å skifte fokus på en måte som fort kan føre til at man mister fokus.

Et hovedpoeng har blitt å avsløre at Amazonas likevel IKKE er «verdens lunger», at det IKKE er «rekordmange» skogbranner i Brasil, og at Macron, Madonna og Ronaldo har postet utdaterte bilder på sosiale medier. Kjendisene har blitt møtt med anklager, i stedet for den honnøren de hadde fortjent ved å vise at de bryr seg om skogbevaring.

Etter å ha lest enkelte artikler publisert i medier som Dagbladet, Morgenbladet, TV2.no og NRK sitter man igjen med et inntrykk av at frykten for skogbranner og avskoging er overdreven og at regnskogen ikke er så viktig likevel.

Ett eksempel er en sak på nrk.no (21.sept.) der NRKs Anders Magnus beskriver en fattig bonde i Brasil som et «offer» for klimatiltak, «vestens bekymring» og «frykten for at vi alle kom til å bli kvalt av røyk dersom brannene fortsatte». USA-korrespondenten fastslår at det som publiseres i sosiale medier er «usanne skremsler og gamle bilder»:

«…det var ikke sant alt det de skrev på Twitter. Amazonas er ikke verdens lunger. Om all regnskog ble hogget ned og brent opp vil det fortsatt være like mye oksygen i lufta vi puster i». Flere medier viser til en artikkel fra Faktisk.no med tittelen: Det brenner ikke rekordmye i Amazonas i år, og regnskogen er ikke «jordas lunger».

Det som skrives er ikke direkte feil, men vinklingen er en avsporing som heller bensin på klimaskeptikernes bål. Det stemmer at «jordas lunger» er et misvisende begrep. Regnskogen forbruker like mye oksygen som den produserer, og sørger sånn sett ikke for at alle mennesker i verden puster. Det er likefullt en realitet at vi aldri vil klare å løse verdens klimautfordringer uten å stanse avskogingen.

Regnskogen er ikke verdens lunger. Den er enda viktigere enn det. Det er ikke uten grunn at Norge bevilger tre milliarder kroner årlig til bevaring av regnskog.

1. For det første, regnskogen er verdens mest avanserte renseanlegg. Det som er igjen av regnskoger i Amazonas, Asia og Afrika tar opp enorme mengder CO2 fra atmosfæren. Ingen moderne teknologi kan måle seg med regnskogen når det gjelder karbon-binding.

Skogbranner og annen avskoging fører på sin side til enorme klimagass-utslipp og står for 10-15 prosent av de menneskeskapte utslippene i verden (like mye som utslippene fra alle verdens biler).

2. For det andre, med sitt enorme biomangfold er regnskogen både et apotek og et supermarked med mat, medisiner og materialer. Store deler av omsetningen i farmasøytisk industri (3.900 milliarder kroner årlig) har opprinnelse fra genressurser , det vil si gamle plante og dyrearter som tas vare på for kommende generasjoner.

Tradisjonell medisin fra planter og dyr er avgjørende for helsetjenestene til 80 prosent av Afrikas innbyggere. Og mer enn 50 000 medisinplanter er i bruk på verdensbasis. Forskning viser også at tap av biologisk mangfold svekker økosystemenes egen evne til å begrense spredningen av smittsomme sykdommer.

3. For det tredje, regnskogen produserer regn og forebygger tørke. Noe av regnet som dannes faller ned igjen i regnskogen, men mye forflytter seg også til omkringliggende områder. Et viktig eksempel er skogen som strekker seg over sju land i Sentral-Afrika: Kongobassenget.

Forskning viser en klar sammenheng mellom regnskogen i Kongo og nedbør i land så langt unna som Etiopia og Egypt. Kuttes mer av denne skogen, mister etiopiske bønder livsviktig nedbør. Og regnskogen i Gabon er livsviktig for landene i Sahel-beltet, som allerede har store problemer med tørke og sult.

Med dagens avskogingstempo vil nedbøren i området halveres innen 20-30 år. Dette vil ramme matproduksjonen. En konsekvens er mer migrasjon og enda flere klimaflyktninger som vender nesen mot Europa.

Det samme gjelder for Amazonas. Og selv om de mye omtalte brannene ikke har nådd et historisk høyt nivå, er antallet høyere enn på lenge. Dette er utvilsomt et dramatisk signal. Går avskogingen for langt vil vi nå et vippepunkt der regnskogen ikke lenger er i stand til å produsere nok regn til å opprettholde seg selv.

Ingen er tjent med at alvorligheten av skogbranner dysses ned. Verdens regnskoger er truet som aldri før. Blir de borte er konsekvensene katastrofale for klimaet, biomangfoldet og matproduksjonen i verden samt den sikkerhetspolitiske stabiliteten.

Det er uvisst hvem som fant på uttrykket «verdens lunger». Vi i Norad sluttet uansett å bruke det for lenge siden. Det vi vet er at skogbevaring er en helt nødvendig del av løsningen for å nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til under 2 °C.

paywall
paywall