Når statsstøtte blir en uting

Det skal liten fantasi til for å forutsi at det snart vil bli bråk rundt ansettelser og valg til styrer. Vi bør være føre var og knekke dette våpenet før det blir brukt mot oss.

Menigheter og andre livssynsorganisasjoner mottar generøs statsstøtte hvert år. Dette var relativt uproblematisk så lenge myndighetene ikke blandet seg opp i teologien. Nå kan det se ut til at myndighetene vil endre praksis. Det nye byrådet i Oslo varsler at religiøse organisasjoner som ikke praktiserer likestilling og inkludering, slik venstresiden definerer disse begrepene, vil kunne miste offentlig støtte. Den politiske situasjonen i Oslo kan fort bli landsomfattende etter stortingsvalget i 2021.

Konkret dreier jo dette seg primært om behandlingen av homofile. Dette var lenge et spørsmål om to av samme kjønn kunne inngå partnerskap og om de kunne ha lederroller i kristne sammenhenger. I løpet av forbausende kort tid blir vi påtvunget forestillingen om at det finnes et mangfold av kjønn og et tilsvarende mangfold av ekteskapsmodeller.

Air Canada har nylig innført en ordning der man ikke lenger begynner annonseringer med Ladies and Gentlemen, men erstatter dem med hello everyone. Flyselskapet begrunner dette med at man er opptatt av å respektere seksuell identitet, mangfold og inkludering.

Den kanadiske regjering har begynt å tillate innbyggere som ønsker det å krysse av med en x i stedet for mann eller kvinne på offentlige skjemaer. Amerikanske flyselskaper som American, United og Southwest har også introdusert x muligheten på sine bordingkort.

Jeg er tilhenger av at alle mennesker og alle grupperinger skal kunne fremme sine syn og ideologier i det offentlige rom. Men det blir helt feil hvis de rødgrønne skal sensurere og redigere kristen teologi og at kirkene eventuelt vil la dette skje for å opprettholde statsstøtten.

Kari Henriksen, bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Kristiansand, skriver i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen 22. oktober at «For meg er ikke undertrykking, diskriminering og ekskludering av mennesker med bakgrunn i kjønn, etnisitet, sosial status eller seksuell legning akseptabelt, uansett hvilke rammer man pakker undertrykkinga inn i.

Friheten til ikke å bli diskriminert må veie tyngre enn friheten til å diskriminere.» Henriksen og mange på venstresiden med henne har en gang for alle bestemt at praktisering av bibelens lære om kjønn og ekteskap er diskriminering. Hun sier også i sitt innlegg i Fædrelandsvennen at «Det staten kan og bør gjøre er å utarbeide klare forventninger til åpenhet, demokratiske valg, likestilling og likeverd mellom kjønn gjennom en samfunnskontrakt.»

I USA får kristne kirker og organisasjonene ikke statsstøtte, men de har en ordning med skattefradrag på gaver. Likevel er amerikansk kristenliv vel finansiert. Det har en vel innarbeidet kultur for å gi tiende, slik det er foreskrevet i Bibelen. Jeg tror at noe av grunnen til at vi her i Norge ikke har en tilsvarende kultur, er at vi har støttet oss på statstilskuddene, og dermed ikke har behøvd å grave så dypt i egne lommer.

I Norge gir staten hvert år vel seks milliarder kroner i tilskudd til religiøse organisasjoner og trossamfunn. 5,5 milliarder går til Den norske kirke. Hvis fem prosent av de 2,9 millioner arbeidstagerne vi har her i landet ga tiende av en netto månedsinntekt på 25.000 kroner, ville det gi en årlig inntekt for kristne organisasjoner og menigheter på 4,35 milliarder kroner.

Vi står overfor en intolerant ideologi som fremmer den totale frihet for individet, og som forlanger full underkastelse. Både flyselskaper og kirkesamfunn har bøyd seg for presset. Pengevåpenet er så langt ikke brukt i denne kampen her til lands, men det er vel bare et tidsspørsmål før så skjer. Det skal liten fantasi til for å forutsi at det snart vil bli bråk rundt ansettelser og valg til styrer. Vi bør være føre var og knekke dette våpenet før det blir brukt mot oss.

Det vi bør gjøre til å begynne med er å legge vekt på det å gi tiende i vår forkynnelse og opplæring. Dette er et bibelsk prinsipp som har vært forsømt her til lands. Vi må også fremheve det positive ved det samfunnet som er bygget på kristen etikk om menneskeverd, og felles ansvar for hverandre. Den ideologien som nå kjøres fram er bygget på tanken om individets ubegrensede frihet og fravær av ansvar.

Den svenske statsviteren Katarina Barrling skrev for en tid tilbake i en kronikk i Svenska Dagbladet: «Ett indvidualistisk samhälle som vårt, inriktat på förverkligande av sig själv snarare än sin familj, klass eller nation, frigör individen från den normative kraft som i mer kollektivistiska samhällen ligger i nämnda kolletiv. Frånvaron av tydliga, oomstridda normsystem ökar risken för att människan blir vilsen, förvirrad og ensam. Hon förlorar den «ledstång» genom livet som fasta normsystem innebär. Och misslyckas hon i livet faller skuggen över de egna ansvaret tung.»

Venstresiden ønsker å tegne et bilde av klassisk kristendom som diskriminerende og homofob. Vi har kanskje litt skyld i at det er blitt slik, fordi vi har fokusert mest på hva vi er imot. Nå må vi snakke om det vi er for. Det er mye mer enn bankkonti som står på spill.