KrF – ett år etter Knut Arild
Knut Arild har gitt alle KrF-ere et merke i pannen – rødt eller blått. Det sitter også ett år etter. Jeg setter lite pris på det
Kristelig Folkeparti er i en sårbar situasjon og vil være det i lang tid framover. Med diskusjonen om retningsvalget for et år siden var det egentlig overraskende at landsresultatet ved høstens lokalvalg ble 4.0 prosent, bare to tideler under Stortingsvalget i 2017.
KrF gjør det nemlig alltid dårligere i kommunevalg enn i stortingsvalg. Noen få journalister påpekte dette. Bare ett regjeringsparti kunne være fornøyd med valget med tanke på å holde stand, ble det sagt – nemlig KrF.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg ønsker likevel selvsagt at KrFs tall hadde vært bedre. Men ville valgresultatet i år sett annerledes ut om KrF hadde gått i regjering med Ap og blitt avhengig av SV? Hadde KrF fått mange nye velgere da? Jeg hørte denne undertonen fra flere kommentatorer på valgnatten. For en uke siden gikk Knut Arild selv ut og sa dette høyt.
Sannsynligvis hadde det ikke blitt slik. Å vrake trofaste velgere for å prøve å vinne nye velgere hvis stabilitet og trofasthet man ikke kjenner, er en dumdristig tanke.
Dette var kjernen i det Knut Arild sa i fjor. Og det har vært essensen i strategien til partiets sentrale ledd siden KrFs rekordvalg i 1997. Denne strategien gjennom 20 år har ikke virket, og vi har ikke gode eksempler på at slikt kan lykkes.
Hadde Knut Arild fått det som han ville, hadde høyst sannsynlig mange kjernevelgere forlatt partiet for godt. Oppslutningen om høstens valg ville trolig vært lavere. Frafallet i kjerneområdene ville ikke bli veid opp av nye velgere andre steder, slik mange journalister tror.
Knut Arild har gitt alle KrF-ere et merke i pannen – rødt eller blått. Det sitter også ett år etter. Jeg setter lite pris på det. Ingen må tro at vi KrF-ere ikke har visst hvem av våre partifeller som har vært på venstre- eller høyresiden. Klart vi har visst det.
Men andre overordnede verdier har bundet oss sammen: kristne samfunnsverdier – arbeid for livet mot abort – fokus på at ekteskapet skaper trygghet for barn, selv om vi vil ta vare på mennesker i alle familiekonstellasjoner.
Jeg hører journalister anklager ny partiledelse for å være for opptatt av abort, slik at Trondheim KrF ikke ble sluppet inn i styringsvarmen av Ap. Ja, da får det heller være, sier jeg. Slik hestehandel er for dyrt.
Vi kjenner ikke KrFs framtid. Men gjør Knut Arild alvor av antydningene om omkamp som vi nå ser i pressen, tror jeg partiet ikke tåler det. KrF må ikke ha mer splittelse. Det er ikke noe mål for KrF å være lik alle andre partier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noe stort parti har KrF aldri vært og vil heller ikke bli. Hvis man vil ha livets rett som KrF, må man våge å stå for sannheter som er tuftet på Guds ord.
