Migrantene betaler den høyeste prisen

De fleste som forlater Etiopia, søker seg til Sør-Afrika og ­Golfstatene. Andre prøver seg på reisen nordover, mot Europa. Noen av dem kommer vel frem, får lønnet jobb, sender penger hjem til familien og har det bra. De fleste gjør ikke det.

I Norge raser debatten om hvordan vi skal forholde oss til migranter som tar seg over Middelhavet. Sterke ord og uttrykk blir brukt både om migrantene og om dem man er uenige med.

Som utsending for NMS i Etiopia, ser jeg saken fra en annen synsvinkel. Her opplever vi at mange titusener hvert år ønsker å forlate landet for å skape seg en bedre framtid i utlandet. Men vi ser også en mørk side av denne massive menneskeflukten, nemlig de som blir utnyttet der de lander, for så å returnere til Etiopia, ensomme og traumatiserte.

Jeg har møtt unge mennesker i hovedstaden Addis Abeba som drømmer om å reise til utlandet for å jobbe, koste hva det koste vil – på lovlig eller ulovlig vis. De flykter ikke fra forfølgelse og død, men fra fattigdom, arbeidsledighet og håpløshet.

Ofte ender de opp i en verre situasjon enn før. Jeg skulle ønske jeg kunne slippe å møte nye mennesker som kommer tilbake til Addis Abeba med knuste drømmer, ingen penger og vonde minner i bagasjen. Hvis de hadde visst, hadde de da latt være å reise?

De fleste som forlater Etiopia, søker seg til Sør-Afrika og Golfstatene. Andre prøver seg på reisen nordover, mot Europa. Noen av dem kommer vel frem, får lønnet jobb, sender penger hjem til familien og har det bra.

De fleste gjør ikke det. I hovedstaden Addis Abeba ser vi mottakssentre fullpakket av returnerte migranter med både fysiske og psykiske men. Mange av dem kommer tilbake frivillig, mens andre fortsatt er fanget i utlandet under slaveri-liknende arbeidsforhold.

Mange av dem som forlater Etiopia gjør det via menneskesmuglere som utnytter fattigdommen og håpløsheten i landet. Disse smuglerne tjener store penger på sin kriminelle virksomhet. De gjør det med høy profitt og lav risiko. Det er de fattige migrantene som bærer risikoen og kostnadene. De betaler store summer for å få oppfylt sin drøm om et bedre liv i andre land.

På mottakssentrene har jeg truffet mange som har fått sine drømmer knust. Det de trodde var veien til et lykkelig liv, er blitt et liv preget av nederlag og fortvilelse. En av dem jeg nylig snakket med, var en ung mann.

Han hadde betalt omtrent to etiopiske årslønner for å bli smuglet til Sør-Afrika. Han havnet i fengsel i Tanzania og ble sendt tilbake. Hvis han nå bare hadde hatt en tiendedel av det han betalte den gangen, ville han kunnet starte sin egen lille bedrift i Addis Abeba. Det gjør inntrykk når denne mannen sier «Hadde jeg visst...»

Jeg traff også en 20 år gammel kvinne med et vakkert ansikt, en sterk historie og et navn hun ikke vil ha på trykk. Hun holder på med å skrive en liten bok slik at hun kan fortelle andre om hva det vil si å være kvinnelig migrant i Dubai. Hun håper at hennes opplevelser skal få etiopiske jenter til å forstå at lykken slett ikke alltid finnes utenfor landets grenser.

I samarbeid med den lutherske Mekane Yesus-kirken i Etiopia, jobber vi med et prosjekt som skal gi de returnerte migrantene nytt håp og nye muligheter. Spesielt er vi opptatt av å få ut historiene fra de returnerte i de delene av Addis Abeba som «produserer» flest irregulære migranter.

Men kampen mot menneskesmuglerne kan ikke vinnes av frivillige organisasjoner og kirker alene. Politi og rettsvesen må også gjøre det som er nødvendig for å stanse denne kriminelle virksomheten.

Vi arbeider ikke etter prinsippet om at ingen skal emigrere og slå rot i andre land. Lovlig og kontrollert migrasjon kan være flott og ivareta menneskeverdet for mange. Men vi ønsker at færre skal bli utnyttet av smuglere og utsatt for farlige reiser under uverdige forhold der de risikerer liv og helse for så å bli trakassert der de havner.

I det NMS-støttede prosjektet ønsker vi å gi unge mennesker et liv preget av framtid og håp. Vi legger til rette for et sosialt nettverk der de kan møte folk i samme situasjon. I tillegg får både returnerte migranter og fortvilede unge mennesker som holder på med å migrere irregulært hjelp til å få jobb eller starte sin egen bedrift. Her møter de mennesker som forteller at de kan skape seg et godt liv i hjemlandet.

Når vi ser stadig nye grupper «mislykkede migranter» som kommer tilbake til Etiopia, blir vi nødt til å stille oss spørsmål om denne typen forebygging av irregulær migrasjon virkelig nytter. For å være ærlig, vet jeg ikke. Men vi er sikre på at det er viktig å spre informasjon. Og vi vet at det nytter å hjelpe mennesker som har falt ut av samfunnet til å få nytt mot. Det er kanskje det de trenger aller mest?