Det dåpsløse evangelium – et produkt av moderne økumenisk karismatikk?

Det dåpsløse evangelium kommer under det som Paulus kaller et annet evangelium, det vil si noe helt annet enn det som Paulus selv forkynte og praktiserte. Det ble presentert av judaistiske legalister som Paulus kjempet mot i hele sitt liv.

I dag synes det som det dåpsløse evangelium holder på å snike seg inn i økumenisk karismatiske kretser. Det dåpsløse evangelium har sammenheng med teorien om at det ikke er så viktig med Læren. Det sies at det viktigste er at man får erfare og oppleve Gud.

Jeg vet litt om hva lærestrid har betydd av negativ art, men selv da var det ikke den rette og sanne lære som gav den onde smaken i striden. Det var helst kjødelighet hos dem som stred.

Det er lett å glemme hva det kostet baptistpionerene å fremme den bibelske læren om dåpen. Hvilken hån og forsmedelse, misoppfatning og forfølgelser som baptistene fikk gå igjennom av det lutherske presteskap og en luthersk inspirert opinion. Den moderne baptist står fortsatt på de bibelske standpunkter når det gjelder læren om dåp.

Jeg vil peke på den svake stilling dåpen har fått blant oss pinsevenner, og ikke minst blant dem som ivrer for et bredt samarbeid med alle kristne. En svekkelse og uthuling av de salte sannhetene som Bibelen presenterer når det gjelder dåpen.

Uttalelsene faller omtrent slik: «Vi forenes om de fundamentale sannheter i Guds ord, som om ikke dåpen er en fundamental sannhet! Om Jesu død og oppstandelse og frelse fra synd og dom. Vi overlater til ethvert kirkesamfunn å ordne opp når det gjelder dåpen.»

En slik uttalelse røper for det første lite kjennskap til den vekt Skriften legger på dåpen. Den utelater den kamp anabaptistene kjempet like inn til martyrblod. De glemmer de tusener i vårt land som ved Åndens lys har sett dåpen og etter en lang indre kamp kom fram til klarhet. Konsekvensen av denne klarhet var at de lot seg døpe og innlemme i en bibelsk menighets sammenheng.

Det glemmes at Skriften ikke gir oss anledning til å la den sove videre i et ubibelsk dåpssyn, men at sannheten skal fram til frigjørelse – også på dette område.

Vi skal ikke overlate dette til enhvers smak og tykke. Vi skal ta imot den utfordring det ligger i at vi er borgere av et luthersk samfunn med ubibelsk dåpsteori og dåpspraksis.

Misjonsbefalingen hindrer meg i å ta et lunkent standpunkt. Dåpen er meget viktig. Det er viktig at den utføres på riktig tidspunkt – i forbindelse med omvendelsen. (Omvend dere og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. – Viktig er det også at den praktiseres rett med full neddykking og oppreising i Jesu Kristi navn.

Den moderne lutherske karismatikk er dåpsløs, selv om den fastholder barnedåpen. Det gjør den i kraft av sine katolske røtter og tradisjon. Luther maktet ikke å fri reformasjonen fra klebekraften i dette ubibelske element. Han våget ikke å ta skrittet helt ut til dåp av bare troende og opprettelse av bibelske menigheter, bestående av troende mennesker.

I religionsundervisningen i en tredjeklasse ved en videre­gående skole i Trondheim gav jeg i en prøve spørsmål om elevenes syn på dåpen og kirkeordningen. 80 prosent av elevene mente at den baptistiske dåpspraksis var den riktige ut fra NT og vanlig logikk.

Det var logisk at dåpen skulle være for folk som selv hadde tatt et personlig standpunkt og var voksne nok til å ta konsekvensene av det ved å la seg døpe, like stor prosent gikk inn for frikirkesystemet – hvor medlemmene var personlig troende og at menigheten skulle ledes av habile personer innenfor menigheten.

Dersom tendensen er den samme blant norsk ungdom for øvrig, kan vi regne med at den bibelske dåpspraksis og frimenighetstanken begynner å få gjennomslag spesielt blant den oppvoksende slekt. Hvis det er tilfelle vil det være meget å beklage dersom representanter fra frikirkeligheten som har bibelsk dåpssyn skal begynne å fallere og tendere mot et dåpsløst evangelium.

Jesus kom med befalingen og utfordringen. Paulus gav oss det læremessige grunnlaget og utfordringen i sine brev. La oss ta fram Bibelen og lese hva Paulus, Peter og de andre brevforfatterne skriver om Dåpen i vann, sett i relasjon til det hele og fulle evangelium – som er det eneste evangelium Bibelen anerkjenner.