De uønskede

Mennesker med funksjonshemninger, inkludert Downs syndrom, har et langt svakere rettsvern enn «friske» fostre, og teknologien bidrar til en målrettet jakt på å «kvitte seg med» mennesker samfunnet har definert som uønsket.

Norge har i dag en Likestillings- og diskrimineringslov som blant annet sier at ingen skal diskrimineres på grunn av funksjonsnedsettelse, at man skal ta sikte på å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer, og hindre at nye skapes. Da er det et paradoks at vi i dag har en abortlov og praksis som virker åpenbart diskriminerende overfor de aller svakeste og mest utsatte blant oss.

Det gir et tydelig signal om at alle samfunnsgrupper ikke er ønsket i dette landet. Gjennom paragraf 2C i abortloven åpnes det i dag opp for senabort når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom».

Men praksis i dag er at ikke bare «alvorlig sykdom», men også påviste egenskaper hos fosteret - som Downs Syndrom - blir et selvstendig abortgrunnlag. Gjennom denne åpningen velger i dag ca 90 prosent av norske kvinner å ta abort når det oppdages at barnet har Downs Syndrom.

Tolkningen av paragraf 2C medfører altså en praksis hvor alle samfunnsgrupper ikke sikres lik rett til å få lov å leve. Det innebærer også en avvisning av prinsippet om alle menneskers likeverd uavhengig av helse, sykdom og egenskaper.

Dette prinsippet har vært et høyt aktet ideal i vårt liberale demokrati. Som Norsk Forbund for Utviklingshemmede har påpekt: «Når det er systematikk i det som velges bort, blir abort et spørsmål som angår langt mer enn kvinnen... En kan ikke etablere likeverd mellom de som er legitime abortgrunnlag og de som ikke er det.»

Mange ønsker i dag også å innføre et tilbud om fosterdiagnostikk for alle. Dette er metoder for å diagnostisere fosteret før fødsel, blant annet gjennom tidlig ultralyd og den nylig innførte NIPT-testen, som vil kunne gi veldig presise beskrivelser av de genetiske egenskapene ved fosteret. Etter at dette ble innført i Danmark og på Island, fødes det nesten ikke barn med Downs syndrom her (4 i Danmark i 2016 mot 1-2 i året på Island, etter at dette oppdages gjennom fosterdiagnostikk).

Formålet med bioteknologien er å utnytte teknologien «til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle». Men det er åpenbart at praksisen i dag legger tilrette for det stikk motsatte.

Mennesker med funksjonshemninger, inkludert Downs syndrom, har et langt svakere rettsvern enn «friske» fostre, og teknologien bidrar til en målrettet jakt på å «kvitte seg med» mennesker samfunnet har definert som uønsket. I stedet for at teknologien er en hjelp for mors og barns helse, er det blitt et effektivt redskap for å finne uønskede individer og deretter legge tilrette for å ta livet av dem.

Morten Magelssen, forsker ved senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo, påpeker da også at det vil ligge i fosterdiagnostikkens logikk at man skal ta abort ved avvik. Videre mener han at det ofte vil basere seg på manglende kunnskap:

«Når man først har et statlig, sponset system for å finne fostre med kromosomfeil, så tilsier logikken at man skal velge abort... På fosterstadiet kjenner man ikke barnet som person, det eneste man får vite er kromosonantallet. Jeg tror mange tar abort på grunn av fravær av kunnskap og kjennskap til barnet. Mange har også fordommer om hvordan livet til en person med Downs syndrom er».

I dag er sannheten den at folk med Downs Syndrom lever stadig lenger (gjennomsnittsalder på over 60 år), nesten alle tar grunnskole og videreutdanning, stadig flere er i jobb, og de vil kunne leve gode og meningsfulle liv. Da er det et paradoks at samfunnet gjennom sin abortpraksis så massivt sorterer dem bort.

KrF ønsker ikke et slikt samfunn der man graderer menneskeverdet og tydelig forteller at noen liv ikke er verdt å leve. Som et kristendemokratisk parti vil partiet bygge sin politikk på det kristne menneskesynet og den kristne nestekjærlighetstanken.

Det kristne menneskesynet vektlegger at ethvert menneske har en ukrenkelig verdi i kraft av å være menneske, og derfor skal ingen sorteres bort.

Den kristne nestekjærlighetstanken forplikter til en radikal solidaritet med medmennesker og en forrang for de svake og utstøtte i samfunnet. For en kristendemokrat er det en selvfølge at samfunnet blir fattigere uten mennesker med Downs syndrom.