Utenfor kristne rammer

Venstreliberalt tankegods har alltid vært en av kristendommens erkefiender, sett fra et konservativt standpunkt.

Gjennom generasjoner har kristne mennesker hatt mange av de samme bekymringene. Med basis i Bibelen har vi alltid trodd og ment at Gud har en plan for våre liv. Aktive kristne med omsorg for land og folk har vært svært opptatt av å bevare Norges kristne identitet – i hundrevis av år.

I tillegg har kristne mennesker alltid trodd at Gud har spesielle planer for så vel enkeltmennesker som menigheter, samfunn og nasjoner. Ikke minst har Israel stått helt sentralt.

Flere av disse områdene er relevante også for politikk som strategi og virkemiddel. Det burde ha vært selve varemerket for et parti som kaller seg kristelig, nemlig KrF. Men under Bondevik og Hareide ble partiet stadig mer opptatt av å vise en nøytral profil og å nærme seg Arbeiderpartiet – den historiske kristendomsdreperen i norsk politikk.

I stedet opplever vi at en Frp-politiker meget prisverdig løfter fanen, viser korset, tydeliggjør vår kulturarv. Sylvi Listhaug kommuniserte klassiske kristne verdier mer opplagt enn noen KrF-politiker hadde gjort på flere tiår, etter mitt skjønn.

Under Arendalsuka og partilederdebatten nå nylig kunne folk via nrk.no stemme på temaer som de ønsket at de ulike partilederne skulle belyse og debattere. For KrF ble det familiepolitikk, der de er ganske gode, men hakk i hæl kom «Kristne verdier fremfor nøytralitet» (50,5 prosent mot 49,5 prosent).

Dette tapte da hårfint om å bli tema, men det ga et svært viktig signal. Etter min oppfatning er det ganske oppsiktsvekkende og til dels avslørende at velgerne slik ber et kristelig folkeparti om å dokumentere hvor høyt de setter kristendommen – i dagens multikulturelle samfunn. Det gir i hvert fall en viktig pekepinn om dette.

Mange av dem ønsket nok også å se bevis fra den nye partilederen Ropstad om han virkelig ønsker og evner å foreta en kursendring etter forgjengerens totalt mislykkede operasjonen med å smelte kristen politikk med sosialisme.

Vi vanlige kristne er nemlig sultefôret på politikere som taler vår sak i dagens Norge. Nå er det viktigere og mer aktuelt enn noensinne! Det har vokst frem en venstreorientert elite som etter mitt syn bruker kristendommen som brekkstang for sin liberale ideologi.

Etter min tro opererer de helt utenfor kristne rammer, eller står i fare for å gjøre det. Når de avfeier sentrale spørsmål som kristne har vært opptatt av i generasjoner, og i stedet påstår at politiske motstandere bruker dem kun for å vinne velgere, er det grunn til å reagere sterkt.

Helge Simonnes, tidligere sjefredaktør i Vårt Land, går svært langt. Han presenterte den nye boken sin under Arendalsuka og har hatt flere avisinnlegg, der han kritiserer så vel Sylvi Listhaug (Frp) som Oslo Symposium og til og med Martine Tønnessen (KrFU) – som for øvrig kom meget godt fra det.

Sylvi Listhaug, som selv har bedehusbakgrunn, passer dårlig inn hos venstreeliten. Hun har vært kroneksemplet på tydelig kommunikasjon om kristendommens plass i samfunnet og om farer utenfra som utfordrer og truer.

Etter mitt syn har hun utført jobben for andre politikere, for biskoper og kristne ledere som tier. Som ikke tør. Som er langt mer opptatt av å være politisk korrekte. Som ikke vil forsvare kristne rammebetingelser. Som underkjenner kristen tro.

Simonnes har selvsagt sin fulle rett til å være venstreorientert i sin politiske grunnholdning, men jeg blir opprørt når han forsmår trosoppfatninger og kristen tradisjon. Svært mange nordmenn frykter nemlig at Norge skal miste sin kristne identitet.

Fremveksten av sekularisering, multireligiøse samfunn og synkretisme viser at frykten er høyst begrunnet. (Synkretisme oppstår når to kulturers religioner møtes og blandes). For Simonnes er det Sylvi Listhaug og frykten det er noe galt med – og at hun spiller på den – ikke den reelle utviklingen og de bakenforliggende årsakene.

Venstreliberalt tankegods har alltid vært en av kristendommens erkefiender, sett fra et konservativt standpunkt. Når slike tanker blander seg med kristen tro og lære fører det raskt avsted utenfor kristne rammer.