10 år med Boko Haram

Bare islam og Sharia skulle gjelde. Bevegelsens 
ideologi ble sett på som en «hellig revolusjon».

Det er 10 år siden den islamske terrorbevegelsen Boko Haram ble startet i Nigeria. Det hele begynte med et dødelig sammenstøt mellom den islamske «karismatiske» lederen Muhammed Yusuf, kalt Yusufia, og nigerianske sikkerhetsstyrker ved den sentrale moskeen i Maiduguri, hovedstaden i delstaten Borno 26. juli 2009. Mellom sju og åtte hundre mennesker ble drept, de fleste medlemmer av Boko Haram. Blant de drepte var også Muhammed Yusuf.

Organisasjonen The New Humanitarian beskriver i artikkelen «A decade of Boko Haram violence, and no end in sight» at det er vanskelig å se hvordan Boko Haram kan bekjempes og deres terror vil ta slutt. Artikkelen beskriver hvordan en religiøs sekt kunne utvikle seg til å bli en av verdens mest dødelige terrorbevegelser (Ashley Hamer/IRIN).

Bevegelsens opprinnelige navn var «Mennesker som er overgitt til å propagandere profetens lære og jihad». Det var først senere den ble kjent som Boko Haram, som betyr at vestlig lære er forbannet. Bevegelsen hevdet at innflytelsen fra vestlig kultur og undervisning førte til korrupsjon. Derfor krevde den implementering av Sharialov for å hindre all vestlig innflytelse. Bare islam og Sharia skulle gjelde. Bevegelsens ideologi ble sett på som en «hellig revolusjon».

Etter flere konflikter med lokale myndigheter utførte Boko Haram, under ledelse av Muhammed Yusuf, flere koordinerte voldelige angrep mot det lokale politiet og regjeringsbygninger i fire delstater nordøst i Nigeria. Etter at stifteren Muhammed Yusuf ble drept, har Boko Haram blitt enda mer radikal og brutal. Den har også spredd seg til nye områder.

Det voldelige sammenstøtet den dagen skulle bare bli en skygge av det som skulle komme. Yusuf ble æret som martyr, og mange desillusjonerte og indoktrinerte ungdommer sluttet seg til Boko Haram. Etter hvert ble Boko Haram mer sofistikert med hensyn til ideologi og målrettede angrep mot dem de beskrev som fiender. Titusener er drept, tusener er blitt bortført og islamisert ved tvang, og millioner har flyktet.

I 2014 var Boko Harams terror på det verste. Soldatene inntok store områder nordøst i Nigeria. I april det året skjedde hendelsen som virkelig satte Boko Haram på kartet: Nesten 300 kristne jenter fra en skole i Chibok ble bortført. Ennå er over 100 av dem i Boko Harams fangenskap.

I mars 2015 sverget lederen Abubakar Shekau troskap mot Den islamske stat (ISIL). Men allerede i august 2016 ble hans lederskap utfordret. IS erklærte at Abu Musab al-Barnawi var utpekt som leder for IS sin vestafrikanske avdeling (ISWAP–IS i den vestafrikanske provins). Det er denne fraksjonen som kidnappet Leah Sharibu og 104 andre skolejenter fra en skole i Dapchi i 2018. Mens 103 av jentene ble løslatt en måned seinere, ble Leah holdt tilbake fordi hun nektet å gi opp sin kristne tro. Én av jentene døde i fangenskapet.

I dag er ISWAP den største IS-enheten utenfor Midtøsten. En antar at gruppen har over 3000 soldater. Nigerianske myndigheter har gjentatte ganger hevdet at Boko Haram er beseiret, men sikkerhetssituasjonen er fortsatt uholdbar, og over 7 millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp utenfra.

Dessverre gjelder ikke den vanskelige situasjonen bare Nigeria, Tsjad, Niger og Kamerun opplever også Boko Harams tilstedeværelse. 50 prosent av Boko Harams angrep finner sted i disse landene.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær hjelp (OCHA) trenger nær halvparten av befolkningen, ca. 10 millioner, rundt Tsjadsjøen humanitær hjelp på grunn av den langvarige konflikten. Omkring to og en halv millioner mennesker er internflyktninger. Sult og underernæring er betydelig.

Åpne Dører er til stede for å hjelpe med mat, medisiner og steder å bo. Videre hjelper Åpne Dører med traumebehandling, for eksempel etter angrep fra Boko Haram, og hjelp til å møte forfølgelse på en rett måte.