ARBEID: Med de utfordringene v
...
ARBEID: Med de utfordringene vi står overfor i dag, trenger vi bedrifter som inkluderer mennesker og skaper arbeidsplasser, produserer varer og tjenester som dekker reelle behov på en lønnsom måte og som er med på å løse samfunnsproblem i stedet for å skape dem, skriver Truls Liland. 
 Foto: Jon Olav Nesvold, NTB Scanpix
synspunkt
Alltid god butikk?
Del
Mye tyder på at en etisk velfundert tilnærming til næringsvirksomhet også i mange tilfeller er god butikk, spesielt om vi ser dette i et langsiktig perspektiv. Men er det alltid slik?

Dagen understreker behovet for etisk bevissthet i næringslivet i lederartikkelen «Etikk er god butikk» tidligere i sommer. Bakgrunnen er at finans- og forsikringsselskapet KLP tidligere i år informerte om at de trekker seg ut av «alle investeringer i selskaper knyttet til spill og alkohol».

Et tankevekkende, og sikkert korrekt poeng innledningsvis i artikkelen er at slike (positive) saker ofte ikke får nødvendig oppmerksomhet. Sannsynligvis er det primært medieoppmerksomhet det her henvises til. Derfor er det positivt at Dagen går litt motstrøms og faktisk løfter frem denne typen saker.

Samtidig påpekes det at en «etisk bevisstgjøring og en grunnleggende etisk tankegang i økonomiske anliggender» bidrar til bærekraft og er «lønnsomt for hele samfunnet i det lange løp» og at «en høyere etisk bevissthet i næringslivet har kommet gradvis». Altså, næringslivet ser nå (endelig) ut til å ha forstått at etikk er god butikk.

Det er mye riktig i disse vurderingene om etikk og næringsvirksomhet og Dagen fortjener ros for å dekke denne typen stoff, her også på lederplass. Et par tilleggsmomenter kan dog være nyttig å ta med for å forstå fenomenet i et historisk og helhetlig perspektiv.

Etiske vurderinger i handel og næringsliv har lange historiske røtter. Vi finner det for eksempel i den gammel-babylonske Hammurabis lovbok, fra ca. 1700 f. Kr. Her reguleres blant annet hvordan handel skulle foregå på en rettferdig måte og hvordan skadede og ødelagte eiendeler skulle kompenseres.

Noen hundre år senere gir flere av lovene i Det gamle testamentet tydelige retningslinjer om at handel skal skje etter etiske prinsipper som likhet og rettferdighet.

I den filosofiske tradisjonen har tenkere som Platon (427-347 f. Kr.) og Aristoteles (384-322 f. Kr.) fremhevet viktigheten av dyder som rettferdighet, sannhet og ærlighet for politiske ledere og for handelsstanden.

I Norge har vi, som Dagen helt riktig påpeker, hatt en lang tradisjon for å tenke etikk i næringsvirksomhet. Dette finner vi imidlertid også i andre land, noe de historiske eksemplene over illustrerer. En slik tenkning fører imidlertid ikke automatisk til etisk atferd, noe det dessverre ikke er vanskelig å finne eksempler på i arbeids- og næringslivet.

Samtidig er etisk refleksjon og tenkning nødvendige forutsetninger for etisk næringsvirksomhet og her har vi en viktig og stolt arv å videreføre, blant annet fra mange av de haugianske virksomhetene som kombinerte sunn økonomisk drift med en sterk sosial profil.

Den etiske bevisstheten Dagen sikter til har nok vært der lenge. Det kan imidlertid være at hovedutfordringen er knyttet til andre forhold: etterlevelsen av den og integrasjonen av to perspektiver som ofte ses på som motsetninger: det kommersielle og det etiske.

En bedrift er avhengig av å drive med overskudd og skape finansielle verdier over tid for å overleve og vokse. Om den drives etter gode etiske prinsipper og bidrar med gode samfunnsbyggende tiltak, men ikke er lønnsom, vil det være et tidsspørsmål før virksomheten må avvikles.

Med de utfordringene vi står overfor i dag, trenger vi bedrifter som inkluderer mennesker og skaper arbeidsplasser, produserer varer og tjenester som dekker reelle behov på en lønnsom måte og som er med på å løse samfunnsproblem i stedet for å skape dem.

debatt,synspunkt,truls liland,nla høgskolen,hauge school of management