SAMBOERE: Den norske kirke er på overtid med å åpne for samboende i kirkelige stillinger og ­lederverv. Bispemøtets trenering av denne beslutningen styrker inntrykket av dobbeltmoral, skriver Øystein ­Magelssen.

Hva som kvalifiserer

Vi ønsker alle velkommen som ledere og medarbeidere, alle som vil bidra til å oppfylle vårt formål og stå for våre verdier. Samlivsform og seksuell identitet er underordnet.

KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge teller ca. 40.000 unge mennesker. Vi gjør kirken til hjem for barn og ungdom, og unge til aktive og bevisste samfunnsborgere. Alle er ønsket og kvalifiserte til å delta.

Vi ser oss ikke tjent med regler mer opptatt av formalia enn den enkeltes oppriktighet og livsførsel. At ekteskapet er den samlivsform vi vil fremme, betyr ikke at samboerskap ikke kan være sted for virkeliggjøring av de verdier som karakteriserer et godt og rett samliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Par som vil gifte seg, har i dag unntaksvis hver sin adresse. For flertallet av unge mennesker er samboerskapet vår tids forlovelsestid. For noen blir det rammen omkring et varig, ansvarlig og tillitsfullt samliv livet ut. Et mindretall i bispemøtets utredning fra 2013 sier: «Juss og etikk er ikke det samme.

Ekteskapsrammene sikrer ikke et etisk samliv, like lite som fraværet av disse rammene diskvalifiserer samliv moralsk sett. Samboerskap kan i perioder av livet og spesielt som inngang til ekteskap, være den samlivsformen som svarer best til omstendighetene.»

KFUK-KFUM deler bispemøtets syn på ekteskap som den beste og mest ryddige samlivsform, ikke minst når det kommer til vern om den svake part i en konfliktsituasjon. Dette legger vi også til grunn i vår veiledning og lederutvikling. Men et forpliktende samboerskap diskvalifiserer ingen. En vigselsattest garanterer ikke samsvar mellom liv og lære.

Den norske kirke er på overtid med å åpne for samboende i vigslede stillinger. Bispemøtets fastholdelse av restriktiv praksis styrker et inntrykk av dobbeltmoral, når det ikke stilles tilsvarende formalkrav til andre. Dette er krevende å håndtere for KFUK-KFUM som arbeider målrettet for rekruttering til kirkelig tjeneste.

I 2006 vedtok KFUK-KFUM at alle lederposisjoner og stillinger i organisasjonen er åpne for homofile i partnerskap og ekteskap. Seksuell identitet er ikke avgjørende for hvem vi gir tillit og ansvar.

Avgjørende for oss er et kristent helhetlig menneskesyn og Jesu etiske forkynnelse. Alle har samme umistelige verdi, og det skal være rom for alle til å være seg selv. Vi kjemper for alles rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker, og vi er særlig opptatt av å inkludere unge mennesker som av ulike grunner opplever utenforskap.

Ikke minst innen våre KFUM-idrettslag og Sporty-grupper er disse holdningene viktig å være bevisst. Det er alvorlig at mange andre idrettsmiljøer stadig preges av manglende forståelse for skeives rettigheter, og at LHBT-personers (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) situasjon og behov er tabubelagt.

For oss som kristen barne- og ungdomsorganisasjon og diakonal bevegelse, er teologisk begrunnelse og tydelighet om dette i seg selv viktig; ikke minst for å gi unge, kristne mennesker selvrespekt og trygghet. Å ha etisk substans i fokus framfor ytre ordninger og menneskelige kategorier, er å ta på alvor de bibelske idealer for samliv og verdighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med vaiende bannere viste KFUK-KFUM seg fra vår beste side under mange av fjorårets Pride-parader i bygd og by, under vår parole: «Vær deg selv. Stå opp for andre.»

I disse dager preger igjen Pride gatebildet i store deler av verden. Unntakene er i de 72 av verdens ca 200 land hvor det å vise seg som homofil stadig er kriminelt; og hvor mennesker av den grunn stadig henrettes i elleve av dem.

Å tydelig ønske velkommen LHBT-personer i verv og oppgaver i kristent arbeid, er i seg selv betydningsfullt. Å delta i Pride, og på den måten også markere vårt verdiforankrede mangfold, er viktig.

Kjærlighet og verdighet er ingen selvfølge. Heller ikke i vår del av verden og kristenheten. Og mange unge har ulykkelige erfaringer med stengte kristne fellesskap som går på troen løs. Derfor heiser også vi regnbueflagget, både med sorg og med overbevist glede.