Ingen vil ha skolefri hele året

Skoleferien er endelig i gang – en etterlengtet pust i bakken for mange. Og hvem har vel ikke én eller flere ganger i løpet av livet drømt om skoleferie året rundt? Men tenk deg om en gang til: Er ikke det beste med ferie at man har noe å gå tilbake til?

For oss som har gått på skolen, er det nesten umulig å forestille seg hvordan et liv uten skolegang ville vært, og hvilke praktiske konsekvenser det ville hatt for livene våre. I Norge har hele befolkningen tilgang på utdanning, og vi tar for gitt at beslutninger på alle nivåer i samfunnet blir tatt av mennesker som har gått på skolen.

Et av menneskene som har gjort sterkest inntrykk på meg i løpet av mine år i Strømmestiftelsen, er en kvinne fra Mali. Hun beskrev det å få utdanning som å gå fra mørke til lys. Da jeg spurte henne om hun kunne gi et eksempel, svarte hun: «Jeg kan kjøpe sko på markedet til mine fem barn».

Jeg trodde hun mente at hun hadde mer penger som følge av å ha deltatt i en av våre selvhjelpsgrupper, men hun fortsatte med ordene jeg aldri kommer til å glemme: «For nå kan jeg telle. Før visste jeg ikke hvilken skostørrelse jeg skulle ha».

Utdanning er en grunnleggende rettighet og sentralt i Strømmestiftelsens arbeid for å bekjempe fattigdom. Mangel på utdanning er mangel på grunnleggende kunnskap du trenger for å komme deg fremover både i arbeidslivet, i familielivet og i samfunnet.

Utdanning kan endre folks liv, hjelpe til å sikre en inntekt og forbedre menneskers helse og velvære. Utdanning er også nødvendig for å bygge inkluderende samfunn hvor alle kan kreve sine rettigheter. Det er ikke uten grunn at vi ofte sier at «utdanning er et våpen».

Det er mye lettere å utnytte mennesker uten skolegang, noe som kan forklare hvorfor ekstremistiske grupper i for eksempel Vest-Afrika angriper utdanning med vold. Da jeg nylig besøkte Burkina Faso, fortalte utdanningsministeren at 1933 skoler er stengt og minst 326.000 barn uten skoletilgang. Og det er ikke på grunn av skoleferien. Det er rett og slett for farlig å holde skolen åpen.

Mange barn over hele verden er heldige. De begynner på skolen når de er fem eller seks år, fullfører og får muligheten til å ta høyere utdanning. De bor i et trygt land hvor alle forhold ligger til rette for å utdanne seg. Samtidig er millioner av barn i verden ikke like privilegerte. Foreldrene deres kan kanskje hverken lese eller skrive. Det finnes ingen skoler i landsbyen, og nærmeste skole er flere timer unna. Den eneste måten å komme dit er til fots.

Vår oppgave er å nå ut til alle dem som av ulike grunner faller utenfor: Både de yngste som ikke begynt på skolen, ungdom som har falt ut og til voksne som ikke kan lese eller skrive. Et tydelig eksempel på dette ser vi i Vest-Afrika – den regionen i verden hvor det er minst sjanse for at barn som har falt utenfor, får mulighet til å begynne på skolen igjen.

For å nå akkurat disse barna, har «Speed School»-programmet vårt vist seg å være svært effektivt. I Mali, Niger og Burkina Faso får barn en ni-måneders intensiv utdanning før de blir overført til det offentlige skolesystemet. De siste fem årene har 65.748 barn kommet tilbake til skolebenken gjennom dette programmet.

Et annet eksempel er ungdom som har gått glipp av skolegang fordi familiene ikke har hatt råd til å sende dem til skolen, og hvor mange blir giftet bort i tidlig alder. I flere år har vi hatt livsmestringskurs for ungdom i Nepal, Bangladesh og Øst-Afrika. Kurset gir dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger.

De siste fem årene har 70.049 unge deltatt. Mange har begynt på skolen igjen etter kurset, og det rapporteres om reduksjon i tvangsprostitusjon, barneekteskap og vold i lokalsamfunnet. Dette sier noe om ringvirkningene av utdanning. Det handler om mye mer enn å lære å lese og skrive.

FNs bærekraftsmål 4 oppfordrer oss alle til å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Selv om det har vært en enorm økning i andelen barn som går på skole, og særlig blant jenter og kvinner, er det fortsatt altfor mange som står utenfor. For dem finnes ikke ordet «skoleferie». Vi har en jobb å gjøre innen 2030, og sikre at flere får kjenne på den gode følelsen av å ha fullført et helt skoleår.