Etikk og politikk

At en lov av stor betydning blir endret på̊ bakgrunn av en partipolitisk forhandling og et spill om regjeringsmakt er ikke saken verdig.

Torsdag 13. juni skal Stortinget stemme over regjeringens forslag til endring av abortloven. Alle fosterreduksjoner skal ifølge regjeringens forslag, behandles i nemnd.

Nemndene skal kunne innvilge fosterreduksjon på grunnlaget av de alminnelige kriteriene for abort etter utgangen av tolvte svangerskapsuke, jf. abortloven § 2 tredje ledd (medisinsk indikasjon, sosial indikasjon).

I denne saken er jeg enig med regjeringen. Jeg husker godt da spørsmål om fosterreduksjon ble snakket om i departementet i min første stortingsperiode (2009-2013).

Spørsmålet syntes uvirkelig. Skulle Norge åpne for en praksis der man innenfor grensen til selvbestemt abort, også kunne velge abort av den ene tvillingen, uten medisinsk grunn?

Det er å gå opp et trappetrinn, på et etisk krevende felt. Fosterreduksjon var ikke en problemstilling da abortloven ble vedtatt, og er ikke løftet i lovens forarbeider. I 2001 ble det slått fast at abortloven gir adgang til å gjennomføre fosterreduksjon ved alvorlig sykt foster.

I 2016 konkluderte justisdepartementets lovavdeling med at abortloven åpner for fosterreduksjon av friske fostre innenfor retten til selvbestemt abort- innen tolvte svangerskapsuke. Fra 2016-2018 er det i Norge gjennomført 14 reduksjoner av tvillingsvangerskap uten påvist alvorlig sykdom.

For min egen del er saken klar. Fosterreduksjon av friske fostre reiser andre etiske avveininger enn «vanlige» aborter. Fosterreduksjon av friske fostre utgjør en risiko for å skade det gjenværende foster, abortrisikoen er på mellom 5 og 10 prosent.

Alle slike inngrep blir i Norge utført etter uke tolv, altså etter grensen til selvbestemt abort. Legene ved kompetansemiljøet ved St. Olavs hospital HF er positive til nemndbehandling i og med at inngrepet slik sidestilles med andre seinaborter.

Før 2016 var fosterreduksjon av friske fostre ikke en godkjent praksis i Norge, og andre land i Europa har ikke en slik praksis i dag. At Stortinget torsdag vedtar en historisk innstramming av abortloven, som Ap og SV hevder, er jeg derfor uenig i.

Men jeg er også uenig med H og KrF, som helt bevisst brukte abortsaken for å sikre regjeringsflertall med Høyre. At en lov av stor betydning blir endret på̊ bakgrunn av en partipolitisk forhandling og et spill om regjeringsmakt er ikke saken verdig.