Søndagsskolen - bare for spesielt interesserte?

Før jeg ble ansatt i Søndagsskolen Norge, jobbet jeg som prest. I løpet av de årene var det en type familie jeg etter hvert la spesielt merke til. Denne familien finnes det mange av i landet vårt, så kanskje vi kan kalle den for familien Hansen.

Mor og far i familien Hansen går ikke i noe kirkelig miljø. De har det godt økonomisk, har gode jobber, både hus, bil og i det minste tilgang til en hytte. De er veldig bevisste på livene sine, og har et stort fokus på barna. Familien Hansen har i gjennomsnitt to eller tre barn.

Mor i familien Hansen kommer fra et kristent hjem, i hvert fall var bestemor aktiv kristen og alle visste at hun ba jevnlig for de rundt seg. Mor i familien Hansen fikk gå på søndagsskolen og har mange gode minner derfra.

Hun har kanskje ikke en aktiv tro hvor hun ber daglig eller går ofte i kirken, men hun har på ingen måte forlatt barnetroen sin.

Far i familien Hansen kommer kanskje ikke fra et kristent hjem, og kjenner kanskje ikke så godt til hva et liv som kristen innebærer, men han har sine antakelser. Han har gjort seg opp en mening om eksistensielle spørsmål og har peiling på både filosofi og politikk. Han kunne aldri tenkt seg å gått fast i kirken selv, for menneskene der tenker han at han ikke har så mye til felles med.

Mor i familien Hansen har hatt en ide om at det er viktig at barna skal døpes, og har også foreslått at de burde gått litt på søndagsskolen nede i gata. Far i familien Hansen syns for såvidt dette er gode ting, og kan se positivt på at barna får med seg kristne verdier gjennom bibelhistoriene de lærer på søndagsskolen.

Søndagsskolen Norge har i dag ca. 1100 medlemsgrupper, når over 33.000 barn med bibelformidling gjennom i underkant av 6000 frivillige ledere hvert år. Flesteparten av de barna vi når gjennom barnegruppene våre kommer sannsynligvis fra hjem hvor begge foreldrene er aktive kristne og er engasjerte i det lokale menighetslivet.

Jeg vil likevel tro at vi ganske jevnlig også møter på barn fra familien Hansen. Hva betyr det?

Vi har satt i gang en del endringer i Søndagsskolen Norge. Dette er gjort spesielt med tanke på at vi ønsker å skape et tettere forhold mellom ansatte og frivillige medarbeidere.

Ansatte er tilretteleggerne. Alle de frivillige lederne rundt om i barnegruppene er bibel- og trosformidlerne sammen med barna.

Men hva med foreldrene? Hva med foreldrene som bibel- og trosformidlere sammen med barna sine? Har vi en relasjon til dem? Hva med foreldrene i familien Hansen? Kan de ha betydning for arbeidet vårt? Hvilken mulighet har vi for å gi dem redskaper for å snakke om de store spørsmålene sammen med barna sine?

I mai 2018 ble det gjort en omdømmeanalyse av Søndagsskolen Norge. Omdømme kan defineres somomgivelsenes oppfatning av en organisasjon over en periode av tid. Omdømme erde verdiene som en person tillegger organisasjonen ut fra det inntrykket den har gitt vedkommende.

Bakgrunnen for omdømmeanalysen var både en nysgjerrighet på hva slags forhold mennesker i Norge i dag har til fenomenetsøndagsskole, men også hva slags forhold folk har til oss somorganisasjon, visjonen vår, og verktøyene våre; som Sprell Levende, Barnas, inspirasjonssamlinger, osv.

Det mest positive fra undersøkelsen var at veldig mange i landet vårt mener det er en flott ting at vi på søndagsskolenlar barna få lære om den kristne tro, og bli kjent med bibelfortellingene i et godt miljø og fellesskap. At en såpass stor del av befolkningen kan slutte seg til disse tankene, mener jeg er med på å gi oss tro på at det vi steller med virkelig betyr en forskjell for familier i Norge i dag.

Det mest utfordrende som kommer frem av undersøkelsen er atforeldre rundt om i landet har høye forventninger til hva søndagsskolen skal bety for barna deres, men at forventningene ikke innfris. Det var bedre den gang da de selv gikk på søndagsskolen.

Dette er utfordrende for Søndagsskolen Norge som virksomhet av minst tre grunner:

- Hvordan skal vi få tak i forventningene foreldre i dag har til søndagsskolen?

- Hvordan kan vi formidle hvilken stor betydning foreldrenes formidling av tro har til egne barn?

- Det er ikke bare typisk kirkelig aktive foreldre som har høye forventninger til hva søndagsskolen skal gi deres barn, også foreldrene i familien Hansen har det. Hvordan kommer vi i dialog med denne foreldregruppen?

Det finnes mange familier som Hansen blant den norske middelklassen. Jeg kjenner mange slike, og som prest møtte jeg disse hver uke da de kom for å døpe barna sine. Jeg møtte dem også da jeg jobbet som trosopplærer, da de kom med et ønske om at barna skulle innvies i mer av det dåpen betyr.

Søndagsskolen Norge når de aller fleste menigheter og forsamlinger i dagens Kristen-Norge med både programmateriell og inspirasjonssamlinger. Vi når en veldig stor prosentandel av de som er aktive kristne foreldre og barn i landet vårt. Har vi også en ambisjon om å nå familier som familien Hansen?

Han som ledet omdømmeanalysen for oss, utfordret oss ved flere anledninger da han spissformulerte dette. Han sa:«Søndagsskolen Norge må bestemme seg for om dere skal være kun for de spesielt interesserte, eller om dere også skal nå videre ut…»

Konsekvensene av et slikt valg kan være mange. Det viktigste for oss som virksomhet, tror jeg handler om å etablere en enda tydeligere kontakt med foreldre, ikke minst foreldre i familien Hansen. Vi må begynne å behandle foreldre som det de er; primære verdiformidlere for sine barn. De har tilgang til sine barn de fleste timene i uken, ikke bare en time på søndager som vi har.

I Søndagsskolen Norges oppdrag om å skape rom for barn og tro, er kanskje det aller viktigste å jobbe frem partnerskap med foreldrene, også de som heter Hansen...