Nordmenn, tenk dere om!

Muslimer må daglig forholde seg til mange andre nordmenns uvitenhet, til og med avstandtagen, fra deres religion, som til syvende og sist er nesten som den kristne tro.

Jeg trodde ikke norsk presse kunne komme med så mange tøvete artikler, basert på så lite bakgrunn og så mange forutinntatte meninger, som det jeg i det siste har lest om prinsesse Märtha Louise og hennes venn og samarbeidspartner, Durek Verrett - ja, også i Dagen.

Begreper brukes nonchalant, bakgrunnskunnskap innhentes ikke, motiver og hensikter tillegges, og så videre. Rapportering og kommentering sauses sammen. I denne artikkelen kaller jeg ikke Verrett for ’sjaman’ for det er det ingen lesere eller skribenter som forstår eller har definert. Knapt noen profesjonelle antropologer eller nøytrale religionsvitere har turd å kaste seg inn i debatten.

Merkelig, men kanskje ikke helt uventet, er det at journalister, som ikke til vanlig bryr seg så mye om religion, som plutselig synes de kan dekke og vurdere en sak som denne, ja, sette seg til dommere - de følger strømmen, det de tror er liberale og moderne nordmenns meninger.

I Dagbladet for 2. juni 2019, for eksempel, gjør Sigrid Hvidsten et stort nummer ut av at Märtha Louise kaller seg prinsesse. Det er nesten uforståelig. Hvorfor kaller Hvidsten seg Hvidsten? Det navnet er formodentlig gitt henne av hennes far eller mor. Hun vil vel gjerne beholde navnet resten av sitt liv, og heller ikke låne en ektefelles navn når eller hvis hun skulle ha en slik sivilstatus.

Vi er alle født med navn vi er gitt, basert på tradisjoner, ja, og religion. Vi kan forandre navnet hvis vi vil, men ingen andre enn vi selv bør bestemme om det. Hvis prinsesse-navnet, ja, det er jo mer enn en tittel, skulle skape bryderi i hodet for noen, så er det vel den som lar seg plage av det som må tenke seg om en gang til.

Hvem er så prinsesse Märtha Louise? Jo, hadde hun vært født i dag, ville hun vært den første i rekken til å bli Norges neste statsoverhode. Da ville vel ingen finne på å kreve at hun ikke skulle være prinsesse. Men kanskje det er rimelig at vi veier våre ord om henne mer enn vi gjør.

Er det ikke litt synd at vi som tror på likestilling mellom kvinner og menn, ikke gjør et nummer av det i den pågående debatten om prinsesse Märtha Louise? Hun ble ’cheated for’, ikke bare fra halve, men helle kongeriket. Den debatten kunne jo tas opp, spesielt av feminister, selv om den ikke skulle føre fram.

Det blir smålig å stille spørsmål ved hvorvidt hun i det minste skal beholde navnet sitt for resten av livet. Og jeg håper hun kan bruke navnet for å tjene penger, markedsføre sin virksomhet, inklusive Norge, på de temaene hun så modig bringer til torgs. Ved å snu den problematikken på hode hadde norsk presse gjort en bedre jobb.

Og så, la meg si noen ord om Kristi himmelfartsdag og pinse, disse svært spirituelle og overnaturlige begivenheter i den kristne tro. Religion og tro er slik. Der er dogmer og fortellinger som ikke behøver å forstås bokstavelig; det er alltid budskapet bakenfor som er essensielt. Jeg går ut ifra at velutdannede nordmenn forstår det, men er ikke helt sikker lenger.

Bibelens (og Koranens) budskap blir ikke svært annerledes fra mange av temaene som prinsesse Märtha Louise og Durek Verret prøver å lære oss noe om, ganske enkelt at vi må være åpne for tro, det spirituelle, det åndelige, det følelsesmessige, og se det hele som noe positivt. Det sakrale har mange elementer, men også det sekulære.

Kanskje vi kan bli bedre mennesker og leve bedre, ved å tenke litt nytt, ja, innrømme at religioner og relasjoner, tro og kjærlighet, alltid er mystisk, logisk og ulogisk, på samme tid. Slik er og tenker vi mennesker. La oss glede oss over at Märtha Louise fokuserer på dette, og kirkens tjenere kan også lære noe av, og hun av dem.

I mine mange år i Afrika og Asia har jeg lært at vi nordmenn ikke er verdensmestre i alt, selv om vi visst tror det litt for ofte. Vi har blitt spesielt amatørmessige på religiøse tema, og vi kan knapt ha en likeverdig diskusjon med en muslim, enten vi er troende kristne eller kulturelt kristne.

La oss takke prinsesse Märthe Louise og Durek Verrett for at de beriker norsk debatt og bringer de tema de brenner for til vår kunnskap - hvis vi greier å åpne våre hjerter og hjerner. Jeg sier ikke at nordmenn skalvende om, jeg sier:tenk dere om. Da mener jeg at vi må fokusere på innholdet i det nye, vel, det er visst nytt for nordmenn, men ikke for de fleste mennesker i resten av verden.

Åpenhet innebærer å lære om ting vi ikke er så kjent med, og vi må ikke latterliggjøre andre eller sperre for hva de gjør hvis det ikke skader. Forresten skader svært mye av det vi fra Vesten driver med mennesker andre steder i verden, i politikk og økonomi, men også i religion.

Det prinsesse Märtha Louise og den religiøse leder og alternative tenker Durek Verrett gjør, tror jeg ikke skader noen, i alle fall ikke mange, snarere det motsatte, både religiøst og i dageliglivet. Ingen behøver engasjere seg i det eller tro på det mot sin vilje. Det gjør vi ikke i Norge. Men vi må heller ikke tvinge oss til å være mot noe vi ikke har satt oss inn i. Det er svært vesentlig å huske.

Vi må droppe å avspore debatten ved å late som om prinsesse-navnet skulle ha noe som helst med saken å gjøre. Men siden Dagbladet ikke liker kongedømmet, så må avisen gjerne fortsette den debatten, men det ville være mer ryddig om den skjedde i andre sammenheng.

Til slutt: Jeg ønsker muslimer som leser VG og andre norske aviser,’Eid Mubarak’, som feires på onsdag og torsdag når fastemåneden Ramadan er slutt – og jeg håper at alle som tilhører andre religioner, eller ikke er (så veldig) troende, kan tilslutte seg min hilsen. Kanskje har Märtha Louise og Durek Verrett hjulpet oss til å bli litt mer åpne og tolerante.

Neste år, eller før, la oss ta oss en tur i moskeen og sette av litt tid til å lære oss bitte litt om Islam, en svært nær søster-religon av kristendommen. Kanskje muslimer kan hjelpe andre nordmenn til å forstå litt bedre hva prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts arbeid er?

Muslimer må jo daglig forholde seg til mange andre nordmenns uvitenhet, til og med avstandtagen, fra deres religion, som til syvende og sist er nesten som den kristne tro. Og, ikke er det vel så forskjellig det Märtha Louise og Durek Verrett gjør heller. God eid-ul-fitr og god pinse.