God nok?

Du er verdifull! Du er god nok! Gud elsker deg slik du er! Slike oppmuntrende utsagn lyder ofte i dagens forkynnelse. Er det greit?

Før vi mener noe om det, tar jeg et spadestikk i hukommelsen og minnes de gamle på bedehuset hjemme.

De vitnet ofte og sterkt om hvor dårlig det stod til og hvor store syndere de var. Der var det ikke så mye å høre om at vi var verdifulle og gode nok. Nå står jeg ofte på talerstolen selv, og kjenner sterkt behov for å tale rett til mine tilhørere (og meg selv!) om hvem vi er – overfor Gud og overfor hverandre.

Det kan være behov for å reflektere både over teologi og ordvalg. Jeg tror det enkleste er å si følgende: Felles for de gamle på bedehuset og oss som forkynner i dag, er utfordringen til ikke å blande sammen den første og den andre trosartikkel. De må begge få komme til orde med det de vil lære oss.

I den felleskristne Apostoliske trosbekjennelse taler 1. artikkel om troen på Gud som skaper. Han har skapt himmel og jord, og alt liv. Fremst av hans skapninger står mennesket, skapt i Guds bilde. Ingen bibelleser bør være i tvil om at vi alle er elsket av Gud og skapt med evner og utrustning til å tjene hverandre og gjøre godt.

I en verden med urett og nød må vi ikke slutte å løfte fram menneskets verdi. Som kristne har vi et særskilt kall til å møte våre medmennesker slik at hver enkelt opplever seg sett og verdsatt. Godt om dette får rom i forkynnelsen også. Vi er elsket av Gud og er verdifulle! Det hadde ikke skadet om 1. trosartikkel hadde hatt mer plass i den forkynnelse jeg lyttet til som ung.

Men så var det 2. trosartikkel. Der bekjenner vi vår tro på Jesus Kristus, Guds sønn, som ble menneske, ble korsfestet, stod opp fra de døde og sitter ved Fars høyre hånd. Også her gjelder at Bibelen viser oss hva det dreier seg om:

I møte med Gud, når det står om frelse og evig liv, er vi ikke gode nok. Vi trenger en frelser, en som gir oss det vi ikke har og aldri kan oppnå ved egen innsats: nåde og tilgivelse. At Gud elsker oss, er ikke det samme som at vi er frelst.

Frelst blir vi ved å gi vårt liv til ham som døde for å sone vår skyld og gi oss evig håp. – Her hadde de gamle på bedehuset sin styrke. Og her er jeg redd mye av det som lyder fra dagens prekestoler, ikke holder mål. Hvis vi lar mennesker få høre at de som Guds skapninger er gode nok, når det er frelse og evig liv det dreier seg om, da bedrar vi dem. For vi er også syndere som trenger nåde. Ingen kommer til Far uten ved meg, sier Jesus. Vi forkynner en korsfestet Kristus, sier apostelen Paulus.

Vi skulle sagt noe om den tredje trosartikkel også. Men hovedsaken har vi fått med: som kristen kirke har Gud kalt oss til å møte menneskene rundt oss slik at de opplever og forstår at de er verdifulle og elsket av Gud. Så har Gud også kalt oss til å dele evangeliet om en korsfestet og oppstanden Jesus.

Vi skal utfordre til å tro på ham og følge ham. Det første bibelordet jeg lærte utenat, var dette: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).