Norge–Israel i lys av Granavold-plattformen

Regjeringsplattformen for den nye firepartiregjeringen representerer en holdning til Israel som ingen tidligere regjeringer har gitt uttrykk for. Israel er det eneste landet som er nevnt i erklæringen som en ønsker å styrke forbindelsene til.

Noen tall på makronivå bringer viktig informasjon om status for nasjonen Israel på noen utvalgte områder. U.S. News and World Report rangerer nasjonene på grunnlag av en meningsmåling utført blant 21.000 mennesker fra hele verden. Svarene rangerer land etter ni underkategorier: opplevelse, menneskerettigheter og miljø, kulturell innflytelse, entreprenørskap, tradisjon, forventet vekst, åpenhet for næringsliv, makt og livskvalitet. I sum av alle måltall kommer Israel på 30. plass, like bak Brasil og foran Mexico.

Norge kommer på 12. plass. Når det gjeldermakt (lederskap, økonomisk og politisk innflytelse, internasjonale allianser og militær styrke) kommer Israel på 8. plass, bare slått av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, Tyskland og Japan. Norge er på 26. plass. Når det gjelder forventet vekst i kjøpekraft per innbygger, kommer Israel på 10. plass, Norge på 37. plass.

Nyhetsbyrået Bloomberg rangerer land etter hvor innovative de er. For andre år på rad kom Israel på 10. plass, like bak Frankrike og foran USA. Norge kommer på 15. plass. I november 2017 meldte Dagens Næringsliv at teknologiinvesteringene i Israel er større enn hele Norden til sammen. I 2016 fant OECD at israelerne lå på 6. plass i tilfredshet blant innbyggerne i en rangering av 35 OECD-land og andre store økonomier.

Den økonomiske veksten har vokst fram til tross for krig, interne stridigheter og en isolert posisjon blant mer eller mindre fiendtlig innstilte nabostater.

Formuleringene i regjeringsplattformen uttrykker noen prioriterte målsettinger som understreker at Israel er et viktig land Norge ønsker å forbedre relasjonene til. I tillegg til ønsket om å bidra til å utvikle fred i Midtøsten gjennom en balansert holdning og aktivt støtte en demokratisk utvikling i regionen, uttrykker plattformen et ønske om å legge til rette for et styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel og turisme og kulturutveksling med Israel.

For første gang i et regjeringsdokument blir det uttrykkelig sagt at regjeringen ikke anser boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten. Sammen med en tydelig kritisk linje overfor alle former for antisemittisme og aktiv motarbeidelse av økonomiske bidrag til terrorisme, inkludert fangelønn, har man skapt et grunnlag for en ny giv i samarbeidet mellom våre to land.

Disse formuleringene er et uttrykk for en politisk vilje som også må sees i sammenheng med intensjonsdokumentet om samarbeid mellom de to land på forskning og teknologiutvikling, signert januar 2017. For første gang ble det inngått en avtale mellom våre to land som intenderer en retning om å få til mer samarbeid på viktige områder for begge land.

Vi vet at blant annet Forskningsrådet er engasjert gjennom ulike prosjekter hvor det er bevilget penger til forsknings- og utviklingsarbeid enten direkte til bilaterale prosjekter eller til prosjekter hvor forskningsmiljøer i flere land er involvert. Eksempler på samarbeidsområder er helse, IT, aquakultur og sikkerhet for å nevne noe.

Handelsutviklingen mellom våre to land har hatt en sterk utvikling om en ser de siste ti år under ett, nesten en dobling. De siste 2 årene har det ligget stabilt på rundt ca. 2 milliarder NOK til sammen i import og eksport. Oljefondets investeringer er ca NOK 25,6 milliarder. Dette er fondets største investeringer i Midtøsten.

Man har eierskap i 60 israelske selskaper og har også investert i israelske statsobligasjoner. Oljefondets investeringer i Israel er mer enn tredoblet siden 2011.

Økt handel og samarbeid i sin alminnelighet kan bare til en viss grad skapes av politikere – for ingen kan vedta økt handel eller forskningssamarbeid. For det er når bedrifter finner sammen, når produkter blir etterspurt i et marked, eller forskere oppdager at vi sammen kan finne løsninger som vi ikke har forutsetninger for å finne hver for seg at det skjer noe.

Når politikerne fra de fire regjeringspartiene har valgt å vektlegge økt samarbeid med Israel, ja, så er det uttrykk for en tydelig politisk vilje. Men det kommer ikke fordi noen synes synd på Israel.

Det er sterke norske egeninteresser som er drivkraften som ligger bak. For vi tror at gjennom samarbeid med Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten, vil vi kunne få til nye løsninger på viktige områder vi i dag ser Israel har løsninger på som vi ikke har og omvendt.