Aps frontalangrep på trosfriheten

Når Aps Anette Trettebergstuen fyrer løs mot vår egen barne- og familieminister fordi han står opp for menigheters teologiske frihet, viser det hvor Arbeiderpartiet befinner seg i spørsmål om trosfrihet, frivillighet og frihet fra statlig overstyring.

I debatten etter kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om likestilling 30. april, gikk Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen til frontalangrep på KrF. Vår partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad angripes fordi han i et intervju med Dagbladet holder frem trosfriheten.

Arbeiderpartiets angrep på Kristelig Folkeparti kan ikke stå uimotsagt. Når Anette Trettebergstuen fyrer løs mot Kristelig Folkeparti, blant annet fordi vi mener politikere ikke skal overstyre menigheter i teologiske spørsmål, så viser det så til de grader hvor Arbeiderpartiet befinner seg i disse spørsmålene. Det er nesten så jeg vil takke Trettebergstuen for å få frem et så tydelig skille.

At Arbeiderpartiet ønsker å gå inn å styre hva som kan sies i søndagsskoler og ikke er spesielt, men dessverre ikke så overraskende. Dessuten mener jeg Trettebergstuens frykt for hva som undervises i søndagsskolen er grunnløs. Det er en konstruert problemstilling.

I motsetning til Arbeiderpartiet har KrF et positivt syn på livssynssamfunn og trossamfunns skapende kraft. Og jeg merker meg at Arbeiderpartiet nok en gang foreslår å bruke statsstøtte som pressmiddel for å overstyre tros- og livssynssamfunn. Det så vi i forslaget som Ap fremmet i likestillingsdebatten når det gjaldt bruk av statsstøtte som pressmiddel.

Dette er i grunn et gjentakende fenomen fra Ap. Selv om formålene kan være gode, enten det er likestilling, inkludering eller annet, så kommer man ikke bort fra at den måten Ap legger opp til å forvalte statlige støttemidler på, er en bruk av statsmakt som begrenser organisasjonsfriheten generelt, frivilligheten spesielt, og tros- og livssynsfriheten rammes spesielt hardt.

Jeg er glad for at vi er en del av en regjering som lar frivilligheten være fri, og som lar tros- og livssynsfeltet få ha sin autonomi og egenart. KrF vil at vi skal kunne delta i foreningsliv uten at staten blander seg inn i alt. Vi mener sivilsamfunnet har en egenverdi og vi vil at den kristne kulturarven skal stå sterkt. Men vi kan altså ikke ta dette for gitt.

Verdiene er under press. Den kristne kulturarven er under press. De grunnverdiene som har preget vårt samfunn i århundrer er under press. Kristelig Folkeparti står opp mot en statsmakt ikke anerkjenner sivilsamfunnets plass. Derfor trengs KrF mer enn noen gang.

Derfor fortsetter vi å kjempe for det vi tror på, - at frivilligheten, sivilsamfunnet, trosfriheten og de kristne grunnverdiene fortsatt skal prege samfunnet vårt.