Vi må støtte elevengasjementet

KrF ønsker et samfunn hvor vi oppfordrer til mer elevaktivitet. Der vi legger til rette for at det skal være mulig å arrangere skolelagsmøter. Et samfunn hvor de unges energi og interesser sees på som en ressurs 
i stedet for et problem.

Christian Lomsdalen etterlyser i Dagen 09.05.19 behovet for regulering av elevstyrte aktiviteter i skoletida. Dette står i sterk kontrast til samtlige ungdomsorganisasjoners etterlysning av vilje til å få lov til å arrangere aktiviteter i skoletida.

Mangelen på forståelse fra skoleeiere og skoleledere til å la de unge få anledning til å dyrke sine interesser utfordrer synet på hva slags verdi man ser i elevstyrt virksomhet. Mens man ellers i samfunnet oppfordrer de unge til å delta og vektlegger betydningen det har for å fremme medbestemmelse og organisasjonsfrihet, ytrer Lomsdalen bekymring for at disse aktivitetene ikke er tilstrekkelig regulert.

Det er bra at Lomsdalen er positiv til at også kristelige skolelag skal få plass til å drive sin virksomhet i skolens lokaler. Det er også selvsagt at all elevstyrt aktivitet i skoletida ikke må være til hinder for skolens undervisning. Men det er ikke denne type begrunnelser som har vært brukt når skoleeier sier nei til skolelag eller pålegger kraftige begrensninger på hvor ofte de kan samles eller nekter de servering under møtene.

Et godt eksempel er Møvig ungdomsskole i Kristiansand. De fikk beskjed om at de kun skulle få samles hver tredje uke. Begrunnelsen? Jo, at man gjennom ukentlig skolelagsvirksomhet bidrar til segregering! Det er helt utrolig. At unge mennesker ønsker å engasjere seg i ulike aktiviteter på fritiden for å dyrke sine interesser har aldri blitt karakterisert som segregering.

Tvert imot. Dette er mangfold i et fellesskap hvor vi ønsker frihet for at alle skulle kunne dyrke sine ulike interesser. Segregering handler om virksomheter der grupper skilles ut fra fellesskapet i motsetning til at de integreres i skolen eller samfunnet.

Ønsker vi et samfunn hvor elevstyrte aktiviteter skal bli definert som et problem - i alle fall hvis det skjer ofte nok - eller vil vi som samfunn være tilrettelegger for at tusen blomster kan blomstre?

Paragraf 9 A som Lomsdalen henviser til har aldri vært ment å være en paragraf som skal begrense unge menneskers mulighet til å engasjerer seg på sine interesseområder.

Det er også bakgrunnen for at et enstemmig Storting har kommet med en sterk oppfordring om å la skoleeierne legge til rette for elevstyrte aktiviteter i skolens lokaler - en oppfordring som statsråden sammen med LNU har fulgt opp overfor skolemyndighetene landet over.

KrF ønsker et samfunn hvor vi oppfordrer til mer elevaktivitet, hvor vi legger til rette for at det skal være mulig å arrangere skolelagsmøter og andre elevstyrte aktiviteter hver uke hvis elevene ønsker det. Et samfunn hvor de unges energi og interesser sees på som en ressurs i stedet for et problem.

I et slikt samfunn er det ikke først og fremst behovet for regulering som vi savner, men skoleeiere som kan stå på de unges side og heie fram de unges pågangsmot og lyst til å engasjere seg. Det handler om barnas verdighet og integritet, og det handler om å vise de respekt som mennesker gjennom å lytte når de utøver sin rett til å bli hørt i saker som angår dem selv.