Hendelsenes profeti
Meliton var tilsynsmann for menigheten i Sardes i Lilleasia omkring år 170 e. Kr. Han var lenge kjent for en påskepreken som dessverre hadde gått tapt. Kirkehistorikeren Evsebius (260–340) fortalte at teksten for den berømte prekenen var 2Mos 12 om Israels påskefeiring i Egypt.
Så skjedde det: Prekenen ble funnet – nettopp i Egypt – rundt år 1930.
Melitons påskepreken var neppe noen gjennomsnittspreken. Den var skrevet i en levende og poetisk form og viser hvordan forkynnere i oldkirken brukte Det gamle testamente (GT). Melitin forteller i prekenen hvordan mange begivenheter i GT skal betraktes som er forbilder på Kristus. Han tenker på samme måten som Chrysostomos (347–407): At mye av det som skjedde og er gjenfortalt i GT er å betrakte som «hendelsenes profeti».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Meliton ser for seg en arkitekt/skulptør. Han lager først en modell, et «utkast». Slike finner vi mange av i GT, hevder han. De er forbilder eller modeller for en ny historisk hendelse – lenger fram i frelseshistorien (i NT). Melitons tanke var atden nye frelseshistorien skal ligne den gamle, bare være enda herligere.
Er dette et påfunn av Meliton av Sardes? Nei. Vi finner denne typen tolkninger både hos Jesus og apostlene. De forutsetter i sin forkynnelse at noe i den nye epoken (den nye pakts tid) eranalogt med det som skjedde i den gamle epoken. Og det er densamme Gud som handler, for det er den samme frelseshistorien.
Meliton bruker samtidskunstnere som eksempel: Med forbildet har det seg slik: Det lages ikke som det endelige verk, men som en modell for at man gjennom den kan se det fremtidige verk. Derfor lages første utkast til det kommende verk, av voks eller leire eller treslik at det framtidige verk kan ses i den lille og foreløpige modell,
større i høyde, sterkere i kraft,
vakrere i formen og
rikere i utsmykningen.
Melitons påskepreken dreier seg i hovedsak om forløsningen i Kristus –modellert i forbildene. Men her er det ikke bare tale ombegivenheter som peker framover. Nei, noen av aktørene ellerpersonene i begivenhetene trer fram som forbilder eller modeller.
Derfor: Vil du se Herrens mysterium,
Artikkelen fortsetter under annonsen.
se på Abel, som ble myrdet som ham,
på Isak, som ble bundet som ham,
på Josef, som ble solgt som ham,
på Moses, som ble satt ut som ham,
på David, som ble forfulgt som ham,
på profetene, som led for Kristus som ham (Kristus selv).
Han er den som ble ført bort som et lam, og ble slaktet som et får. Han løste oss fra trelldommen i verden
som fra Egyptens land. Han befridde oss fra slaveriet under djevelen
Artikkelen fortsetter under annonsen.
som fra Faraos hånd. Han beseglet våre sjeler med sin egen Ånd.
Dette er den såkalte typologiske tolkningsmetode. Metoden har sine grenser. Den kan utvikles på en spekulativ måte. Men Meliton var på rett spor, om vi skal ta Jesus og apostlene på alvor. Deres bruk av GT skal danne skole for predikanter.
Meliton og Chrysostomos lot begivenheter og personer i disse begivenhetene være skyggebilder på noe større, noe som Jesus fullførte her på jorden. Selv kom jeg nå på – uten svært mye ettertanke – følgende eksempler på «hendelsenes profeti»:
kopperslangen som bilde på Jesus på korset og korsets betydning for syndere (Joh 3:14).
mannaen i ørkenen som bilde på Jesus som livets brød. «For mitt kjød er i sannhet mat …» (Joh 6:55).
påskelammet i 1Kor 5:7 der det heter: «Vårt påskelam er slaktet: Kristus»,
klippen 1Kor 10.4 der det heter: «… de drakk av det åndelige berget som fulgte dem, og berget var Kristus.»
lokket på paktens ark i Rom 3:25 som «modell» for Jesus «som en nådestol ved troen». Eksemplene er mange.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi nærmer oss påske. Mange av oss arbeider allerede nå i tankene med påskeprekener vi skal holde. Jeg skal preke for barn og har bestemt meg for å bruke Melitons typologiske tolkningsmetode. Jeg vil prøve å la barna –fra den lille og foreløpige modellen i GT – se fram motdet framtidige verk (i Jesus).
De skal få høre at påskefeiringen i Egypt peker fram både mot nattverden og Jesu død, den gangen han ga sitt liv og blod for oss. Og med Paulus vil jeg understreke at det usyrede brødet i jødenes påske skal minne oss om å rense ut urenhet, ondskap og løgn (1 Kor 5). Slik kan jeg få sagt noe viktig om forsoningen, om nattverden og om helliggjørelsen.
Jeg gleder meg.
