«Tusener frelst i flyktningleirer»
Pågående evangelisering i krigs- og konfliktområder kan også sette andre kristnes liv i fare. Det kan også vanskeliggjøre det humanitære arbeidet til kristne organisasjoner, både lokale og internasjonale.
Forleden dag så jeg en annonse i Dagen med tittelen «Tusener frelst i flyktningleirer». «Budskapet om fredsfyrsten Jesus er på frammarsj i Sør-Sudans flyktningleire. Tusener har tatt imot Jesus og blitt døpt. Svært mange nye menigheter og husfellesskap er blitt startet og hungeren etter Guds ord er stor – men de mangler Bibler.»
Organisasjonen Misjon i Afrika oppfordrer til å sende penger til innkjøp av Bibler. Jeg kjenner ikke denne organisasjonen, og det følgende er derfor generelle kommentarer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som kristen gleder jeg meg selvsagt når mennesker blir frelst og døpt, men denne annonsen gjør meg likevel bekymret. «Akkurat nå er det en åpen dør for Evangeliet i disse leirene», påstås det.
Men det bør blinke mange varsellamper før evangelister går inn den døra. Flyktninger lever i en ekstremt vanskelig livssituasjon og er svært sårbare. Mange har mistet familiemedlemmer, blitt utsatt for grove overgrep, de er redde og usikre på hva framtida vil bringe. Fortvilte mennesker er lett mål for påvirkning, de kan gripe ethvert halmstrå i håp om å bedre sin håpløse tilværelse.
Religionsfriheten sikrer retten til å fortelle om egen tro og til å drive misjon. Men dette må skje med respekt og varsomhet. I 2009 ble flere norske misjonsorganisasjoner og Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, hvor Mellomkirkelig råd for Den norske kirke er medlem, enige om etiske kjøreregler for misjonsvirksomhet. Et eget avsnitt er viet flyktninger og asylsøkere.
Misjonsorganisasjoner oppfordres til å erkjenne at flyktninger er svært sårbare. Når flyktninger eller asylsøkere konverterer, kan det føre til alvorlige problemer for dem. De risikerer å bli utstøtt av familien og ikke kunne returnere til hjemlandet. De kan bli utsatt for trakassering og i verste fall dødsstraff.
Pågående evangelisering i krigs- og konfliktområder kan også sette andre kristnes liv i fare. Det kan også vanskeliggjøre det humanitære arbeidet til kristne organisasjoner, både lokale og internasjonale.
Vi kan ikke forvente at sårbare mennesker fatter konsekvensene av å skifte tro når de lever i en akutt livskrise. Misjonærer skal også være ytterst forsiktig så de ikke gir den nyomvendte falske forhåpninger om positive endringer i livssituasjonen.
En må unngå alle forsøk på manipulasjon og lokking med materielle goder.
Kirken skal selvsagt være til stede i flyktningleirer. Sårbare mennesker skal møtes med omsorg og støtte. Gjennom vår nestekjærlighet vitner vi om Guds kjærlighet. Det er mange eksempler på at mennesker som har erfart kristen diakoni får et personlig møte med Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette kan føre til omvendelse og dåp. Vi styrer ikke Guds veier inn til enkeltmennesker. Men vi har ansvar for å møte alle med omsorg og respekt, uavhengig av tro, når de er i en vanskelig livssituasjon.
