Er det Guds Ord eller «Mr. Bean» som gjenføder?
Filmsnutten med Mr. Bean skulle «myke opp» forsamlingen. En ikke-kristen mann som var til stede, satte ikke sine bein der flere ganger.
I mange, mange år har jeg hørt følgende fra menighetsledere og andre: Vi må ha «lavere terskel» for å få ikke-kristne mennesker inn på våre samlinger – slik at de kan bli frelst. Og: Vi må ha lettere (det vil si uklar) forkynnelse og mer moderne (det vil si høy og rocka) sang- og musikkstil for å nå de unge.
Erfaringer gjennom årene har vel vist at det har gått motsatt vei enn tenkt? Innføringen av verdens underholdning og støyende musikk i den tro at dette ville tekkes de ufrelste, slik at de ville ta imot Kristus, har tydeligvis ikke slått til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menigheter har blitt åndelig blodfattige, veike, ettergivende overfor verden og splittet. Bedehus blir lagt ned eller solgt til gudshus for andre religioner. Rekker man Djevelen lillefingeren, tar han hele hånden, sier et nordisk ordspråk.
Dette er faktisk i samsvar med hva Guds Ord sier, ja, det går som en rød tråd gjennom Bibelen: Begynner Guds folk å ta etter verdens skikker og åpne for religionsblanding, vil de miste både velsignelsen og Livet.
Hvorfor nevner jeg «Mr. Bean»? Jo, en filmsnutt med denne figuren skulle «myke opp» en kristen samling jeg var på en gang. En ikke-kristen mann som var til stede, kalte dette et barnslig innslag; han hadde ingen planer om å bli Mr. Bean-frelst, og ville heller ikke gå på flere samlinger.
Nei, det er Ordet som gjenføder. Det skrev apostelen Peter i et brev til de kristne, og Paulus skrev at det er Guds Ord som er Åndens sverd og dømmer hjertets tanker og råd; lærdom vel verdt å ta alvorlig.
Mange kristne tror at verdens barn blir frelst om de får se at kristne kan «more seg» med verdslig underholdning. (!) Min erfaring er at mennesker som lever i verden, søker noe annet enn verdens «mat» når de ønsker å bli med på kristne samlinger eller sier ja til å bli «medlem» av en kristen kompisgjeng.
Selvsagt er det noen som finner fellesskapet i en kristen forsamling hyggelig, og kan si ja til troen også av den grunn. Deres liv og vitnesbyrd i ettertid, vil da røpe om de er «blitt med» på grunn av det sosiale, eller om de har fått den nye fødselen.
