Kristen sang

Det vi kaller for svermeri, er å søke etter en opplevelse av Gud uavhengig av hans ord og sakrament. I sanger kommer dette gjerne til uttrykk gjennom en tekst som snakker om å forsvinne inn i Gud, komme bort fra kroppen eller miste seg selv og sansen for virkeligheten.

Fra tid til annen dukker det opp artikler om ulik menighetssang. I det siste har vi blant annet fått noen betimelige spørsmål til stilen på den moderne lovsangstradisjonen, og flere spørsmål om valg av språk og dialekt i kristen sang. De fleste er enige om at en kristen sang skal ha godt tekstinnhold, uavhengig av sangstil, men det råder uenighet om hvorvidt enkeltsanger har et godt innhold eller ikke.

Dette innlegget gir noen spørsmål for å vurdere innholdet og verdien av kristen sang som er ment til bruk i gudstjenesten eller annen sammenheng i menigheten. Innlegget er til dels en bearbeidelse av en liste, laget av Pr. Bryan Wolfmueller.

Menighetssang nevnes for første gang i 2 Mosebok 15:1: «Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren.» Motivasjonen og tema for sangen var Guds frelsesgjerning, da han fridde Israels folk fra Egypterne. Videre sang folk lovsanger ved ulike anledninger, blant annet som en del av gudstjenesten i tempelet (1 Krøn 25:6).

De første kristne sang lovsanger (Apg 2:47, 16:25), og Johannes’ åpenbaring ser fremover mot sang i himmelen (Åp 5:9f; 14:3 osv.)

Bibelens egen salmebok gir i tillegg til sitt eget eksempel noen pekepinner. Salme 22 oppfordrer til sann sang om Herren. Salme 40 beskriver at Herren la en sang i Davids munn. Salme 47:8 oppfordrer til å synge lærende sanger, det vil si sanger som gjør en vis. Salme 96:2 binder sangen til forkynnelsen av Guds frelse. Nettopp det er også innholdet i englenes lovsang i Luk 2:13-14.

En sang som skal brukes i ovennevnt sammenheng bør derfor ta disse eksemplene til seg, men bør også ta hensyn til hva Bibelen sier om hvordan kristne mennesker bør tale, nemlig som Guds ord (1 Pet 4:11). Salmer og sanger læres ofte utenat, og kan gjøre et mer varig inntrykk enn noe som blir sagt i en preken.

Kirken står ansvarlig overfor Gud for alt det som læres gjennom liturgi og prekener, men også gjennom det som formidles i sangene. Det som følger er noen enkle spørsmål som en kan stille når en skal vurdere innholdet i en sang eller salme. Det er selvsagt flere hensyn å ta, men dette kan være en begynnelse.

Nevnes Jesus i sangen? Har sangen et tydelig innhold? Har sangen et «svermerisk» innhold? Skjelner sangen rett mellom lov og evangelium? Lærer sangen rett?

1. Nevnes Jesus i sangen? Da Moses møtte Gud i den brennende busken, fikk han en stor åpenbaring, som ingen hadde fått før ham. Herren åpenbarte seg for ham med sitt hellige navn (2 Mos 3:13-14; 6:2-3). Det er hans navn som skal lovsyngens (Rom 15:9) for hans store gjerninger.

Men om Mose åpenbaring var stor, så har vi en enda større åpenbaring. For vi har fått enda et navn åpenbart: Navnet til Guds enbårne sønn Jesus Kristus. Og det er bare dette navnet som vi kan bli frelst ved (Apg 4:12). Derfor skal også alle ting skje i Herren Jesu navn (Kol 3:17-19).

Nettopp derfor er det også viktig at lovsangene våre handler om Kristus. Selv når en synger om Guds skapergjerning, skal også Jesus være nevnt.

For både i GT og NT er åpenbaringen av Guds frelse den grunnleggende motivasjonen til å synge om ham. Israelittene fikk en stor åpenbaring av hans navn, men de sang om noe som de ikke kjente. Vi kjenner det, for vi har åpenbaringen av navnet Jesus Kristus.

2. Har sangen et tydelig innhold? Det virker kanskje som et rart spørsmål å stille seg, men det er like fullt svært nyttig. Overraskende ofte kan man finne at sanger, ikke minst av nyere dato, opererer med ufullstendige setninger og fraser uten sammenheng. I stedet for å snakke tydelig, er sangene vage og gir mulighet til at den enkelte legger det de vil i teksten.

I 1 Kor 14:7-9 sammenlikner apostelen Paulus uklar tale med ødelagte musikkinstrumenter. Kristne sanger, i likhet med vanlig tale, bør inneholde et konkret budskap som det går an å forstå. Å hevde at en musiker har en nådegave er ingen unnskyldning for å overse Guds ord (Sml. 1 Pet 4:10-11).

3. Har sangen et «svermerisk» innhold? Det vi kaller for svermeri, er å søke etter en opplevelse av Gud uavhengig av hans ord og sakrament. I sanger kommer dette gjerne til uttrykk gjennom en tekst som snakker om å forsvinne inn i Gud, komme bort fra kroppen eller miste seg selv og sansen for virkeligheten.

Det kan også være et kroppsfiksert språk med fokus på å se, røre eller føle Gud, eller eventuelt et følelsesspråk som bruker romantiske bilder. Dersom man kan bytte ut navnet Jesus med navnet til kjæresten, og sangen fortsatt «funker», så er svermeriet nærliggende.

Det kan videre også skje gjennom hypnotiske toner og sanseløse gjentakelser, som for eksempel i klassikeren «Let it rain.» I Bergprekenen i Matt 6:7-8 beskriver Kristus slike gjentakelser som en hedensk skikk. Likevel betyr det ikke at alle gjentakelser er feil, noe som Salme 136 vitner om. Denne ble trolig lest som en veksellesning, med «Hans nåde varer evig» som det konsekvente svaret fra menigheten. (Se også 2 Mos 15:20f)

4. Skjelner sangen rett mellom lov og evangelium? Læreinnholdet i hele Skriften består av to typer fundamentalt forskjellige ord, nemlig loven og evangeliet. Lovens ord snakker om oss mennesker og våre gjerninger, hva vi skal gjøre og hva vi skal la være å gjøre. Evangeliets ord snakker bare om Guds gjerninger for oss.

Først kan en da spørre om loven forkynnes, og om den da forkynnes i sin fulle styrke, slik at den viser oss våre synder. Eller blir Guds bud fremstilt som noe vi kan oppnå? Blir menneskets syndige tilstand redusert til en svakhet eller til det å være emosjonelt knust?

Deretter spør vi om evangeliet forkynnes, og om det blir forkynt rent. Evangeliet gir løftet om syndens forlatelse på grunnlag av Jesu død og oppstandelse. Blander sangen inn våre gjerninger eller verdighet som en forutsetning til å ta imot Guds nåde? Eller, enda verre: Blir Guds kraft vektlagt mer enn nåden?

5. Lærer sangen rett? Til slutt bør en spørre om teksten i sangen, både i sin helhet og i detaljene, lærer det samme som Guds ord. En bør både spørre om sangen positivt kan begrunnes i Skriften, og også negativt, om det finnes noe i Skriften som taler imot den. Inneholder sangen fremmed lære som ennå ikke er bemerket?

Dette er trolig det mest vidtspennende og generelle spørsmålet, så det er kanskje ikke så lett å svare på. Derfor krever det også god bibelkunnskap, teologisk tyngde og god vurderingsevne.

Menighetssangen har evne til å formidle både sunn og usunn teologi. Derfor er det viktig å være grundig når en velger sanger til bruk i menighetens sammenhenger, og særlig i gudstjenesten. Det lar seg ikke redusere til en rask gjennomlesning av teksten, for så å konkludere at man ikke har sett noen iøynefallende vranglære. Dette krever både tid og arbeid.

Vi bør behandle sangen på samme måte som forkynnelsen: Etter eksempelet til de kristne i Berøa. «De tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» (Apg 17:11)