Fins Gud? Mange biologer sier nei!Hva med astronomer og fysikere?

Hvorfor er mange biologer så livredde for Gud? Ja, det kan en sannelig spørre om! Og så disse som forsker så nær mirakler som livets opprinnelse og informasjonen i cellekjernen? Mener de virkelig at alt er uten plan og formål?

Mest på viddene er en påstand fra den franske biolog og nobelprisvinner 1965 Jacques Monod: «Universet gikk ikke svanger med livet, ei heller biosfæren med mennesket. Vårt nummer er kommet ut, tilfeldig som ved spillebordet i Monte Carlo» («Tilfeldigheten og nødvendigheten», 1972:124).

Den berømte amerikanske evolusjonsbiologen Richard C. Lewontin skyr unna Gud på samme måte. Han hevdet for noen år siden at innen vitenskap er materialisme absolutt påkrevd, fordi «vi kan ikke tillate en guddommelig fot i døra» («The New York Review of Books», 9. januar 1997).

Sir Arthur Keith, kjent skotsk antropolog og anatom, sa det på en annen tydelig måte: «Og en tro på evolusjon er en basal doktrine i rasjonalistliturgien. Evolusjon er en av de få doktriner rasjonalisten kan tilby som en Sannhet» («Darwinism and Its Critics» 1935:53).

Biologiprofessor William B. Provine ved Cornell-universitetet i USA er heller ikke i tvil. I boka «Evolution: Free will and punishment and meaning in life» (1998) har han flere sterke utsagn om motsetningen mellom evolusjon og religiøs tro:

«Evolusjonen er den største ateisme-motoren som noensinne er funnet opp» er bare ett eksempel. Et annet sted: «Som kreasjonistene hevder, lager tro på moderne evolusjon ateister av folk» («No Free Will» 1999:123).

Hvorfor har ikke biologene lært av Charles Darwin, hvis angivelige genialitet de ellers så ofte framhever? Han skriver ærlig og rett ut i sitt hovedverk (i 2. og siden i alle utgaver) at livet «opprinnelig er innblåst av Skaperen i noen få former eller i bare én (There is grandeur in this view of live, with its several powers, having been originally breathed by the Creator into a few forms or into one; ..», her sitert fra 6. utgave, Barrett/Freeman:

«The Works of Charles Darwin, Vol 16: The Origin of Species 1876», 1988:447). Legg merke til det bibelske uttrykket «innblåst»! Et par sider før, i alle utgaver, skriver Darwin at «Skaperen har inngytt [natur]lovene i materien (the laws impressed on matter by the Creator». En kommer ikke utenom at disse utsagnene var Darwins offisielle syn. En masse andre utsagn forandret han hele tiden i de mange utgaver, men dette lot han stå.

Men dette passer øyensynlig hans etterfølgende meget dårlig. Under det store Darwin-jubileet i Chicago 1959 tillot selveste Sir Julian Huxley, biolog m.m., seg å proklamere en flunkende ny evolusjonsreligion ved åpningen:

«I det evolusjonære tankemønsteret er der ikke lenger behov eller rom for det overnaturlige. Jorda ble ikke skapt, den utviklet seg. Det gjorde også alle dyrene og plantene som bor på den, inkludert oss mennesker, ånd og sjel så vel som hjerne og kropp. Det gjorde også religionen» Sol Tax (ed.): «Evolution after Darwin III» 1960:252,260; se også min bok «Darwinboken. Hva du ikke visste om Charles Darwin» 2009:208).

Men når realitetene butter imot, kan en jo bare lukke øynene? Det gjorde en nobelprisvinner 1967 så elegant, nemlig George Wald, biokjemiker og til og med Harvard-professor, da han skrev:

«Hva angår livets opprinnelse, så er der bare to muligheter, skapelse eller ’spontan generasjon’. Der fins ingen tredje måte. Spontan generasjon ble motbevist for hundre år siden [av Louis Pasteur], men dette fører oss utelukkende til alternativet ’overnaturlig skapelse’. Vi kan ikke akseptere dette av filosofiske grunner; derfor velger vi å tro det umulige, at livet oppstod spontant, tilfeldig» («Scientific American», Vol 191, 1954:48).

Når dette butter så imot, har vi nok grunnen til at mange ateistiske og evolusjonistiske biologer blir så sinte når en pirker litt i fasaden og spør dem om livets opprinnelse eller DNA-ets mysterium. For da føler de seg truet. Deres livssyn er åpenbart skjørt. Hvor mange milliarder av dollar er det nå brukt til krampaktig å bevise «liv» på Mars? Men om de fant det på denne planeten, hvordan oppstod det der da?

En merker ofte en annen holdning til slike spørsmål blant astronomer og (astro)fysikere. Ateisten Sir Fred Hoyle, d. 2001, kom etter hvert på bedre tanker og uttalte: «Dersom en går direkte inn og rett fram i denne saken, uten å bli avledet av frykten for å pådra seg den vitenskapelige opinions vrede, kommer en kun til den konklusjon at biologien med sin forunderlige orden må være resultatet av intelligent design.

Jeg har ikke vært i stand til å tenke ut noen annen mulighet» (i foredraget «Evolution from Space. Omni Lecture», Royal Institution, 12. januar 1982). Liknende sterke uttalelser finner vi i flere av hans egne bøker og sammen med sin medforsker Wickramasinghe.

Jeg er i det hele tatt forbauset over hvor mange av de «store» innen dette faget som peker mot en «første årsak». Var der et «Big Bang», så var der også noe/noen som satte det hele i gang, der var en begynnelse! Her er bare noen få eksempler på hvordan dette har tvunget slike til å revurdere sine innerste tanker.

I forordet til sin bok «The Physics of Immorality», skriver kosmolog m.m. Frank J. Tipler, f. 1947, faktisk blant annet dette: «Da jeg begynte min karriere som kosmolog for rundt tyve år siden, var jeg en overbevist ateist. Jeg hadde aldri i mine villeste drømmer innbilt meg at jeg en dag skulle komme til å skrive en bok som hadde til hensikt å vise at de sentrale påstandene i den judeo-kristne teologien i virkeligheten er sanne og at disse påstandene rett og slett er slutninger ut fra fysikkens lover slik som vi forstår dem. Jeg har blitt tvunget til å trekke disse konklusjonene ut fra den ubønnhørlige logikken i min egne spesielle grein innen fysikken» (1994:IX).

Fysikeren Paul Davies, f. 1946, bekrefter i sin bok «Superforce» at han anser fysikken og menneskene som ’et produkt av design’ (1984:243). Og Arno Penzias, Nobelprisvinner i fysikk 1978, sier utrolig nok:

«De beste data vi har [om Big Bang] er nøyaktig det jeg ville ha forutsagt dersom jeg ikke hadde noe annet å holde meg til enn de fem Mosebøkene, Salmene og Bibelen som helhet» (sitert i Malcome Browne: «Clues to the Universe’s Origin Expected», ’New York Times’, 12. mars 1978:1.)

Robert Jastrow, d. 2008, en av de virkelig store i NASA og innen astronomien, sa i et intervju med «Christianity Today»: «Astronomene finner nå ut at de har malt seg inn i et hjørne fordi de har bevist, med sine egne metoder, at verden begynte plutselig i en skapelsesakt, og i denne kan du spore begynnelsen til i hver eneste stjerne, i hver planet i verdensrommet og i hvert levende vesen på jorden.

Og de har funnet ut at alt dette skjedde som et produkt av krefter som de ikke kan klare å oppdage. For at der fins hva jeg og enhver annen ville kalle overnaturlige krefter i arbeid er nå, tror jeg, et vitenskapelig bevist faktum» (6. august 1982). Liknende utsagn har han i sin bok «God and the Astronomers» (1992).