Solveigs sang har modnet
Solveig Leithaug markerer i år 30 år som artist. Den unge «Askepott» har blitt en moden kvinne.
Solveig har «nettopp» landet på norsk jord når jeg treffer henne i Bergen sentrum, og hun har brukt tiden godt. Intervjuet med Dagen er det andre i rekken, før hun haster videre til et tredje og tar båten hjem til Frekhaug.
Hun virker lykkelig over å være «hjemme», og medgir at hun har blitt mer nostalgisk og sentimental med årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg drakk fire glass vann i går kveld, rett fra springen. Skjønner dere hvor godt vannet er i Norge? spør hun.
Selvskrevet
Solveig har bodd 20 år i USA. Der er hun godt etablert som artist i flere kristne miljø, men i alle disse årene har hun holdt kontakten med sitt norske publikum. I desember var hun på juleturné, og nå i februar har hun holdt konserter i Trondheim og på Jæren med sanger fra sin siste plate «Finding home».
Den rommer 13 sanger, hvorav 11 som hun har skrevet selv. De har blitt til i en periode på ni år som har vært preget av store endringer i livet.
Platen, som i all hovedsak inneholder egne sanger, omtaler hun nærmest som et under, og hun gir ektemannen Jim Chaffee en stor del av æren for at den ble til.
- Han hadde tro på materialet, og har vært en viktig støttespiller gjennom hele prosessen, forteller hun.
Den røde tråden er Guds omsorg for hvert enkelt menneske, og Solveigs drøm er som før at Jesus skal få nå inn til et menneske som ikke kjenner ham.
- Med «Finding home» opplever jeg at jeg har kommet tilbake til røttene. Jeg startet karrieren med å synge sanger om tema jeg brenner for. Det samme gjør jeg her.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En måned i studio
På «Finding home» har Solveig med fem andre komponister som er med og bidrar, noe hun mener er helt unikt for Franklin og Nashville. Det ligger mye jobb bak platen.
Mens noen greier å lage en plate på laptop, og spiller inn materialet selv, trenger hun folk rundt seg for å lage et produkt.
- Når du har vært en måned i studio, har satt sammen et team og valgt hver note og hvert ord med omhu, er det spennende å se om platen når ut, og om budskapet vil nå hjertene - ikke minst, sier hun.
Alzheimer
I sangen «When she plays» skriver hun om sin egen svigermor som er rammet av Alzheimer, og som gjør underlige ting. Men når hun spiller, er hun seg selv igjen.
Sangen ble lansert i fjor høst under NRKs store innsamlingsaksjon. «Faraway Lullaby» er en vakker voggesang tilegnet alle mødre og fedre som ikke kan være fysisk nær barna sine, og i sangen «Brave» tar hun opp konemishandling, som er et vanskelig tema.
Hun synger om en kvinne som deler soverom med en mann som både gir henne vakre perler til å glitre med, og stygge sår hun må gjemme gjennom blusen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive den sangen, men i løpet av en periode på to-tre måneder fikk jeg brev fra flere kvinner som fortalte sin historie om vold i ekteskapet, og som kjempet og holdt ut. Historiene de fortalte var hårreisende.
Snev av egen historie
«Brave» var egentlig tiltenkt disse kvinnene, men da datteren Kari fikk høre sangen, utbrøt hun: «Mamma, dette er en av de viktigste sangene du noen gang har skrevet. Du må gjøre den ferdig, spille den inn og synge den».
Solveig medgir at det er et snev av egen historie i sangen, men at det ikke er hennes egen fra sittførste ekteskap. Sangen er først og fremst skrevet ut fra et sosialt engasjement for kvinner i en vanskelig livssituasjon.
Sangen «Mor» er en annen sang hun ønsker å trekke fram. Diktet av Catharinus Elling og Anders Vassbotn grep henne på en sånn måte at hun kjente seg drevet til å lage en melodi til den.
Sorg og glede
For fem år siden giftet Solveig seg på nytt med Jim Chaffee, som var enkemann. Hun forteller at det var spennende å begynne på nytt, men at det ikke bare har vært lett.
- Vi kom inn i forholdet med en stor sorg, og på samme tid en stor glede. Vi ga hverandre frihet fra start og sa til hverandre at det ikke trengte å være et enten eller. Det går an å være sorgtung og ha det godt samtidig. Jeg opplever at vi har gitt hverandre mye rom til å være der vi er. Jim er en veldig vis mann. En stø person som jeg kan lene meg på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I USA samarbeider hun fortsatt med Gaither Homecoming. Blant annet skriver hun for bladet deres.
- Jeg var med på den siste dvd-en som heter «Women of homecoming». På den første at de to platene har jeg en solo; «Everything has a season» (alt har sin tid). Nå tilbyr de platen min gjennom sine distribusjonskanaler, og det er veldig hyggelig, forteller hun.Dagen
