Religion påvirker ikke bare den enkeltes trosliv
Religion fungerer i samspill med kulturen. Folks mentalitet og tenkemåte er i stor grad kulturbestemt, og ikke bare bestemt av den enkeltes overbevisning.
Spørsmålet er gammelt, og det kan gis svar i begge retninger. I seinere tid, dominert av liberalisme og multikulturalisme, har religion forstått som en privatsak blitt nærmest enerådende i offentlig debatt. Dette har ikke minst vært tydelig i rapporten fra det utvalget som skulle utrede statens politikk overfor trosformer og livssyn. (NOU 2013: 1 - Det livssynsåpne samfunn).
Det sosiologiske perspektiv
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utvalget la her opp til en politikk for likebehandling mellom innbyggere med ulik tro. Dette kunne bli oppfattet som en nøytralt opplegg, i alle fall hvis vi går ut ifra en liberal ideologi om individet som samfunnet byggestein. Svakheten ved en liberal og individsentrert religionsforståelse kan bli tydeligere hvis den konfronteres med et motstående perspektiv. For meg, som sosiolog, er det nærliggende å framheve religionenes samfunnsmessige betydning, i et såkalt funksjonsanalytisk perspektiv.
Det nevnte utvalget har sett bort ifra det sosiologiske perspektiv på religion. På side 58 i den foreliggende innstilling sies det at vel var «den klassiske samfunnsvitenskap i stor utstrekning (var) opptatt av religionens virkninger i samfunnet, eksemplifisert ved verker av Max Weber og Emile Durkheim». I fortsettelsen påstås det likefullt at «Religion som tema forsvant (...) fra de samfunnsvitenskapelige disiplinene omkring midten av 1900-tallet». Dette må sies å være misvisende, for ikke å bruke et sterkere uttrykk.
En sosiologisk religionsforståelse
Vi kan i dag finne et stort antall populærvitenskapelige artikler som tar opp forholdet mellom religion og samfunn: Hvis vi teller artikler på nettstedet Google for januar 2014, kan vi finne at «Religion og samfunn» er registrert med over en million artikler (nøyaktig 1.630.000). Den engelskspråklige ordkombinasjonen «society and religion» oppviste 54.200 000 artikler. «Religion and functions» kom ut med hele 135.000.000 artikler.
I faglig samfunnsvitenskapelig sammenheng, det vil si i fagene sosiologi, sosialantropologi og psykologi, kan vi også finne en rekke bøker og artikler fra de siste årtier der sammenhenger mellom religion og samfunn er blitt drøftet, ikke minst i sammenheng med den store innvandringen av folkegrupper med en annen religion enn luthersk kristendom.
Luthersk og islamsk lære
En sentral religionsosiologisk forsker som har sett på forskjeller mellom vestlige og østlige religioner, er Ruth Benedict. Med sin bok «Pattern of Culture» inndelte hun samfunn etter hvorvidt de la vekt på skyld eller skam som moralsk sanksjon, avledet av vestlige og østlige religiøs lære. (På norsk foreligger oversettelsen «Kulturmønstre» fra 1970.)
Dette er et verk som har inspirert mange seinere religionsforskere, blant dem den norske sosialantropologen Inger-Lise Lien. («Ordet som stempler djevlene», 1977). Lien foretok inngående studier av miljøer dominert av innvandrerungdom med ulik religiøs bakgrunn. Hun fant her flere forskjeller i disposisjoner for å akseptere vold som straff. Forskjellen mellom indre og ytre sanksjoner for normbrudd kunne tydeliggjøres. Hun konkluderte med at ungdommer med bakgrunn fra Midtøsten i stor utstrekning fulgte sine forfedres syn på moralsk orden; basert på ære og sosial skam. Her foreligger det en betydelig forskjell mellom luthersk lære og islamsk lære. Norsk moral henger sammen med en indreorientert og situasjonsuavhengig forskjell mellom riktig og galt. Denne læra er en del av en protestantisk tradisjon som har bygd på spenningen mellom god samvittighet og indre skyldfølelse. Det sier seg nesten sjøl at en slik kultur er mest funksjonell for individuell fristilling og for framvekst og opprettholdelse av demokratiske rettsordninger. - Et inntak for å forstå den kulturelle avstanden mellom det Nye testamentet og Koranen kunne ta utgangspunkt i Halvor Tjønns bok «Muhammed» som kom ut i 2010.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ulik innpakning av like verdier?
Med referanser til teorien om det flerkulturell samfunn kunne det synes mulig å gå utenom de dilemmaene for å fremme av en politikk for full likestilling. Et eksempel på dette kan vi lese ut av noe som utvalgets nestleder Bente Sandvik skrev i Aftenposten for 19. 2. 2013: «Gode felles verdier kan forankres på mange vis. Den kristne vil sikkert finne gjenklang i sin tro, mens muslimen og humanisten kan gi tilslutning fra hvert sitt ståsted».
Dette sitatet røper en oppfatning om at ulike religiøse tradisjoner skulle disponere for de samme med «gode verdier». Den kan røpe en forståelse av forskjellige religioner som ulikt innpakningspapir om de samme verdiene.
Hovedreligion og andre religioner
Et mer fruktbart utgangpunkt for å gi politisk råd for «en helhetlig religionspolitikk» ville være å operere med en hovedreligion, mens andre religioner sikres minoritetsrettigheter. Det er her viktig å understreke at en «hovedreligion» ikke bare betyr at en viss trostradisjon kan gjøre krav på en særstilling i et samfunn fordi den, vanligvis i alle fall, har en overveldende del av befolkningen som medlemmer. En hovedreligion i et samfunn gir vanligvis også en innarbeidet premiss for karakteristiske trekk ved den dominerende kultur i samfunnet.
Alle samfunn med en sammensatt befolkning vil her stå overfor dilemmaer som ikke lar seg løse verken ved mindretallenes assimilasjon eller ved full likestilling mellom ulike trostradisjoner. Lutherdommen er ikke bare en flertallsreligion, men også ei trosform som er en integrert del av en samvittighetsbasert individualisme.
Flere barn enn ikke-religiøse
Imot dette prinsippet kunne det hevdes at det er en sekulær orientering som har framtida for seg, og at lovgivingen bør ta sikte på ei slik framtid, heller enn å institusjonalisere en bestemt religion som samfunnets hovedreligion. Men også dette er et standpunkt som kan møtes med motforestillinger, for eksempel med resonnementene gitt av den engelske professor i statsvitenskap Eric Kaufmann. Han ga i 2010 ut boka «Shall the Religious Inherit the Earth?» Der påviste han at religiøse mennesker, i alle samfunn og uansett konfesjon, får flere barn enn ikke-religiøse. I min bok, «Motforestilligner» som kom ut i fjor, har jeg henvist til en østerriksk undersøkelse fra 2011 som konkluderer med at foreldre uten religiøs tilknytning er registrert med bare 0,8 barn pr. kvinne. Dersom vi går ut ifra at 80 prosent av alle barn vil følge sine foreldres tro, vil framtidsbildet kunne bli nokså forskjellig fra det som følger av et rent sekulært perspektiv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Avslutning
For å avslutte: Når samfunnsforskere regner religiøs tro som en viktig del av det som bestemmer samfunnets utvikling, har dette forutsetninger som kan oppsummeres i fem punkter:
1) En religion påvirker ikke bare det enkelte individs trosliv, men fungerer i et samspill med kulturen i et samfunn, gjennom tenkemåter og orienteringsmønstre.
2) Folk forholder seg til denne kulturen, enten de er troende eller ei, og enten de er dette forholdet bevisst eller ei.
3) Folks mentalitet og tenkemåte er i stor utstrekning kulturbestemt, og ikke bare bestemt av den enkeltes overbevisning og valgte trosformer.
4) Denne orienteringa har ofte samfunnsmessige følger, som kan studeres ut fra samfunnsvitenskapelige modeller, teorier og empiriske data, det vil si ut fra målestokker som går utenpå den enkeltes tro.
5) Slike virkningene kan ordnes i forhold til samfunnsmessige funksjoner og dysfunksjoner. Her finnes flere målestokker. Mest dramatisk er de funksjoner som går på et samfunns tilpasning og, på sikt, dets overlevingsevne.
DAGEN
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sigurd Skirbekk
professsor emeritus i sosiologi, Universitetet i Oslo
