Ondt og ondt, fru Jolie
«Aldri så ondt at det ikke er godt for noe» er den nye vinen fra Hollywood.
Det er bare å innrømme det, først som sist. Jeg skulle ikke se «Maleficent». Jeg skulle se «Heart of Lightness» (Søvnløs i Lofoten). Men etter å ha satt meg godt til rette for å se en dramakomedie om en søvndrukken regissørs møte med nordnorsk midnattssol sjekket jeg tid og sted igjen. I stedet for Heart of Lightness var det altså Angelina Jolies nyeste film som skulle vises. Hearth of Lightness gikk etterpå.
På forhånd hadde jeg prioritert bort å anmelde Maleficent. Dels på grunn av en liten Angelina Jolie-tretthet og dels på grunn av at filmen fremstod som et litt uklart prosjekt. Og dels på grunn av tidsmangel, selvsagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De onde menneskene
Maleficent er en storslått 3D-film som visuelt sett fanger deg med sitt eventyrlige univers fra første stund, og holder deg hele veien. Vi møter Maleficent som er en fé, den sterkeste i riket «heilandet» der hun holder til blant de underligste skapninger som alle lever i fred. I heilandet trengs det ingen konge. Det gjør det derimot på «den andre siden», i menneskenes kongedømme. Der rår kongen med hard hånd, omgitt av mennesker preget av ambisjoner, grådighet og løgn.
Den onde prins
Den unge Maleficent møter Stefan, en foreldreløs bondesønn av menneskeslekten, og han gir henne det han kaller «kjærlighetens ekte kyss». Men Stefan er preget av menneskenes ambisjoner og forlater Maleficent for jakten på tronen. Ikke bare det, han frarøver Maleficent hennes sterke vinger for å arve kronen etter den døende kongen. Stefans ondskap og svik skaper noe nytt i Maleficent. Den før så gode féen nærer nå et hat mot menneskenes nye konge som har sviktet henne så grovt.
Den onde fé
Og da er vi kommet til startpunktet for de fleste eventyr om Den sovende skjønnheten. Kong Stefan får et barn og Maleficent - nå den onde féen - forbanner det lille pikebarnet og forutsier at barnet vil stikke seg på håndteinen av en rokk, noe som vil få henne til å falle i en evig søvn. Og så var det dette med «kjærlighetens ekte kyss» som kan bryte forbannelsen, selvsagt. Det hele toppes med en gammel profeti om «den ene» som skal bringe fred til de to rikene. Denne skal enten være en skurk eller en veldig god person.
Maleficent er underholdende, spesialeffektene virker troverdige og historien er faktisk uforutsigbar og frisk. Den er mørk, men antagelig ikke for mørk for aldersgrensen 11 år, kanskje med unntak av et par kampscener. Hva filmen har å gi, utover underholdning, er imidlertid ikke så klart.
Og resultatet blir?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Franskmenn og tyskere strides visstnok om å ha gitt opphav til Tornerose-eventyret. Ubestridt er det imidlertid at eventyr som de Grimm-brødrene samlet inn ofte var noen hakk mørkere enn slik de ble gjengitt i 1900-tallets eventyrbøker og Disney-eventyr. Slik sett er det vel ikke rart at en nå går løs på glansbildene. For i virkeligheten er mennesker mer enn bare gode eller bare onde.
Men det er verdt å spørre hva Maleficent så ender opp med å fortelle etter å ha «kritisert» den opprinnelige historien. I stedet for at den gode er «magnificent» (storartet) er hun altså «maleficent» (ondskapsfull). Hennes kompanjong blir en nattsvart ravn som kalles Diaval, et navn som klinger besynderlig likt en viss annen nattsvart karakter - på sveitsisk skrives ordet diavel. Og hva får en når den ondskapsfulle slår seg sammen med djevelen? Jo, fred, harmoni og nyforelskede kongelige som lever lykkelig sammen resten av sine liv. Det er neppe tilfeldig at Maleficent har både horn og vinger.
Jeppe og Maleficent
Som i så mange andre gjenfortellinger i vår tid legges det vekt på å fortelle «hele historien» om både de onde og de gode. For å si det med Ludvig Holberg er dette en slik film der man faktisk spør seg «hvorfor Jeppe drikker».
Men egentlig har bare rollene skiftet. Filmskaperne vil så gjerne fremstille Maleficent som yin og yang - motstridende krefter - i én kropp, noe som understrekes helt tydelig i slutten dersom noen ikke skulle ha fått det med seg. Men i stedet er det Kongen som må spille rollen som den fullstendig onde som må ofres for at regnestykket skal gå opp.
Den uunngåelige ondskap
Et forsøk på å dekonstruere Tornerose ender med andre ord opp med å bekrefte en annen fortelling, som ser ut til å ligge dypt i menneskenes hjerter: Ondskapen finnes, den er virkelig, og den er årsaken til problemene vi ser rundt oss. Den preger oss alle, men den er også en person som kan knuses slik at det gode kan seire én gang for alle.
DAGEN
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Maleficent
Regi: Robert Stromberg
Skuespillere: Juno Temple, Angelina Jolie, Elle Fanning, Sharlto Copley, Vivienne Jolie-Pitt
Sjanger: Action / Eventyr
Kinopremiere: 30.05.2014
Lengde: 1 t. 37 min.
Aldersgrense: Medietilsynet setter 11 år, med egnethet familie. Det understrekes at filmen inneholder flere voldsomme scener med svært kraftige effekter og truende skikkelser.
