Jakten på den skjulte kjærligheten

Detektiv Downs Robert Bogerud er ikke bare ute etter å løse mysterier. Han er ute etter å la folk føle seg elsket.

Torsdag har fil­men «De­tek­tiv Downs» pre­miere på nors­ke ki­no­er. Og pub­li­kum blir pre­sen­tert for ti­de­nes mest spe­si­el­le pri­vat­de­tek­tiv. Ka­rak­te­ren Ro­bert Bo­ge­rud får en del te­le­fo­ner fra po­ten­si­el­le kun­der som tren­ger å løse mys­te­ri­er.

Men når han møter dem på kon­to­ret eller i hore­strø­ket av byen og løf­ter på hat­ten, rea­ge­rer alle likt. «Men du har jo Downs syn­drom?! Hva er dette for noe tull?!».

Når Bo­ge­rud blir kon­tak­tet og får et opp­drag, mer­ker han raskt at her lig­ger det en del vi­ka­ri­e­ren­de mo­ti­ver bak en­ga­sje­men­tet. Bo­ge­rud har sin sær­eg­ne stil, sine spe­si­el­le me­to­der - han bru­ker fø­lel­se­ne sine. Og i fa­mi­li­en som en­ga­sje­rer ham lig­ger fø­lel­se­ne tjukt uten­på.

Dyr­ker suk­sess

Det er syv år siden re­gis­sør Bård Brei­en var ute med en spille­film. Den gang var det de psy­kis­ke syke, i skue­spil­le­res skik­kel­se, som ble satt foran ka­me­ra i «Kuns­ten å tenke ne­ga­tivt». Denne gan­gen er det Svein André Hofsø som spil­ler ho­ved­rol­len, og han har Downs syn­drom.

- Det var en mor­som ide jeg fikk, nem­lig å følge en de­tek­tiv med Downs, se hvor­dan han løser sa­ke­ne sine, sier Brei­en til Dagen.

Men per­spek­ti­vet i fil­men lig­ger mye dy­pe­re.

- Sam­fun­net vårt er vel­dig opp­tatt av suk­sess, av å vinne frem. Sta­dig flere fal­ler uten­for rin­gen av vel­lyk­ke­de. Ka­rak­te­ren Bo­ge­rud har kva­li­te­ter over seg som er vik­tig. Han er med­fø­len­de, åpen, venn­lig og viser mye kjær­lig­het. Dette er en ny helte­skik­kel­se som vi tren­ger, både i sam­fun­net og på film.

For om Bo­ge­rud kla­rer å løse sitt mys­te­ri­um, er kun den åpen­ba­re his­to­ri­en. Undr alt, i alle ka­rak­te­re­ne, er jak­ten på kjær­lig­het. På å bli sett, på å bli els­ket.

- Bo­ge­rud tren­ger kjær­lig­het. Han har en far som er po­liti­mann og som ikke tak­ler ko­nens død så godt. Søn­nen vel­ger et yrke som lik­ner fa­rens, for å kunne være i nær­he­ten av ham. Bo­ge­rud leter også etter «å være bra nok». det duk­ker all­tids opp folk som sier « du har Downs».

Tren­te

Selv måtte Hofsø gjen­nom åre­vis med fy­sisk tre­ning og pug­ging av dia­log, for å klare fil­min­gen. Lange dager på set­tet i Tsjek­kia kre­ver mye av skue­spil­ler­ne.

- Jeg måtte også ta danse­ti­mer, fordi Bo­ge­rud er for­els­ket og skal ha en danse­sce­ne, sier Hofsø til Dagen.

- Var folk skep­tis­ke til deg?

- Nei, ikke noe sær­lig. Jeg var hel­ler ikke skep­tisk. Jeg viss­te at dette skul­le jeg klare, sier han med et smil.

Brei­en sier de måtte legge om for­be­re­del­se­ne litt.

- Hofsø er jo ikke skue­spil­ler, nå skul­le han fun­ge­re på et proft film­sett. I til­legg til å få ham i form måtte vi trene på å spil­le med fø­lel­ser og pre­si­sjon. Vi kart­la masse his­to­rikk i Hofsøs liv som vi kunne bruke til å frem­brin­ge de rette fø­lel­se­ne. Det var eks­tremt, ler re­gis­sø­ren.

Downs i kul­tu­ren

Hofsø er ikke førs­te per­son med Downs som tar ste­get over i main­stre­am-kul­tu­ren. Marte Gok­søyr har spilt på Na­tio­nal­thea­tret, Hanne Mathi­sen har gitt ut dikt­bø­ker. Det som er nytt er at disse tre har en­tret na­sjo­na­le are­na­er de siste fem årene. Brei­en er enig i at det er noe nytt.

- De med Downs syn­drom har ikke tatt på seg drak­ten som skju­ler fø­lel­se­ne på samme måte som vi har. Men­nes­ker med Downs blir vel­ment sett ned på, de blir ikke re­spek­tert som andre men­nes­ker. Det ville jeg vise med fil­men.

Hofsø mener fil­men er vik­tig på dette punk­tet.

- Vi med Downs har drøm­mer, og vi kan få til ting. Jeg og Bo­ge­rud er vel­dig like på at vi føler vi ikke er gode nok. Nå, med denne fil­men, føler jeg at jeg er mer enn bra nok, smi­ler han. Dagen