Full forvirring om beboere i kongolandsbyen
Kunstnerne bak den omstridte kongolandsbyen i Frognerparken skapte full forvirring om landsbyen faktisk har beboere eller ikke under åpningen torsdag.
Kunstnerne Lars Cuzner og Mohamed Ali Fadlabi har i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven gjenskapt kongolandsbyen, som var en del av Norges storslåtte jubileumsutstilling i forbindelse med 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914.
I den originale landsbyen kunne nordmenn se 80 senegalesere, både menn, kvinner og barn, leve sine daglige liv i fem måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Spørsmålet før torsdagens åpning var om kunstnerne hadde lyktes i å få frivillige til å bebo de 14 primitive trehyttene også denne gangen.
- Hvem er publikum, og hvem er deltakere? Denne gangen er det umulig å se, sa Svein Bjørkås, direktør for Kunst i det offentlige rom (KORO) henvendt til publikum i sin åpningstale, noe som umiddelbart fikk de noen hundre fremmøtte til å kaste granskende blikk på hverandre.
300 søkte
På en pressekonferanse etter åpningen fortalte Cuzner og Fadlabi at rundt 300 personer fra en rekke land hadde søkt om å bo i landsbyen.
- Men noen kunne bare for en uke eller en dag, så vi vet ikke om vi har fylt opp hele perioden, sier Fadlabi.
Kunstnerne bryr seg heller ikke om hvem som kommer eller hva de foretar seg, og sier det blir opp til de frivillige selv hva de vil gjøre ut av det.
Overfor NTB antyder Svein Bjørkås at kunstnerne kan ha gjort presse og kritikere et pek når det gjelder beboerne.
- Alle har forventet at det skal være en direktekopiering av den opprinnelige byen, og særlig kritikerne har trukket det fram som et sannsynlig utfall at den skulle befolkes på samme måten. Men det har aldri vært en del av søknaden til KORO. I tilfelle hadde vi ikke støttet den, sier han.
Kunstnerne avviste imidlertid på pressekonferansen at de hadde funnet på å inkludere beboere etter at de ble kritisert for å kunne komme til å gjøre det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi har hatt de samme planene hele tiden, og det har vært å ligge så tett opp til originalen som mulig, sier Fadlabi til NTB.
- Følte meg dum
En av dem som hadde meldt seg frivillig, Nanna Melland fra Oslo, sier imidlertid at hun ble tatt på senga av at de ikke skulle bo i landsbyen på samme måte som senegaleserne i 1914. Hun sier hun først ble provosert over fremgangsmåten, men nå har falt ned på at kunstnerne har gjort et modig valg.
- Slik jeg forstår konseptet, så vil nå alle som besøker landsbyen, bli en del av det. Det blir som en sosial skulptur, noe som jo passer godt i akkurat Frognerparken, sier hun til NTB.
- Samtidig er jeg glad jeg bor i Oslo og har en seng å dra til i kveld. Hvis noen har dratt langveisfra for å være med på det de tror er et reelt prosjekt, så oppleves dette sikkert dette litt kjipt, sier hun.
- Stort mot
Prosjektet er blitt beskyldt for å være rasistisk og respektløst. Cuzner og Fadlabi mener reaksjonene på prosjektet heller avslører fordommer og forutinntatte holdninger hos dem som har reagert.
Svein Bjørkås mener kunstprosjektet har reist viktige problemstillinger.
- Det har minnet oss på en glemt del av vår historie, som vi ikke har vondt av å tenke over, og det har skapt en omfattende debatt om rasisme, representasjon av andre og kulturell dominans, sier han til NTB.
Kunstnerne har jobbet med prosjektet i fire år, og i sin åpningstale berømmet Bjørkås dem for kunstnerisk kløkt, stor utholdenhet og for stort personlig mot.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utstillingen skal stå ut august og er en del av Grunnlovsjubileet.
- Krevde flagg fjernet
Ifølge NRK har den belgiske ambassaden reagert på at det belgiske flagget vaier ved inngangen til landsbyen og har krevd det fjernet. Kunstnerne avviser at det vil skje og begrunner det med at flagget nå er en del av et kunstprosjekt.
Kongo var en belgisk koloni fra 1908-1960. (©NTB)
