Fredelige bilder fra krigen

Militærhistorisk forening Rogaland – MHFR – utviser en imponerende aktivitet når det gjelder å utgi store bøker fra andre verdenskrigen, med fokus på Rogaland. Ikke bare er bøkene store i format, men de er alle sammen på flere hundre sider. Med de åtte bindene som er kommet ut til nå, er trolig sidetallet mellom 3000–4000 et sted. Bare denne åttende (og foreløpig siste) er på hele 448 sider.

En skulle kanskje tenke at nå kan det ikke være mer å skrive og fortelle om. Tenker man slik, tar man grundig feil. Det er MHFR bevis for. Bakerst i denne boken er en kort presentasjon av de sju første i serien. Denne åttende er nesten en ren bildebok. Og det er tyskernes egne bilder fra den tiden de var her hos oss, vi nå får se.

Tysk fotopraksis

Innledningsvis skriver de fem forfatterne litt om den brede fotopraksisen man så hos tyskerne. Så mange som ti prosent av dem som var her hos oss, hadde fotoapparat med seg. Og de knipset i vei.

Her i fylket var, og er, det flere byer, noe som gjorde det rimelig enkelt å fremkalle bilder og sende dem hjem til familie og venner. Og nazityske ledere stimulerte til all denne fotograferingen. Ikke minst Josef Göbbels var svært begeistret for både bilder og film. Han brukte noen ganger uttrykket propagandakompaniene om soldater som fotograferte.

Man var seg helt bevisst at man ikke skulle fotografere avrettingene, torturen, bombingen, flystyrtene, skipene som ble torpedert, og så videre, men fokusere på vakker natur og dagligliv. Hvis man tok bilder av militære installasjoner eller hendelser, måtte man forsikre seg om at bakgrunnen var så nøytral at man ikke skulle kunne identifisere stedet.

Størsteparten av alle disse bildene som MHFR nå har klart å få fatt i, og gjengir i boken, gir derfor på sett og vis et fortegnet bilde av hva andre verdenskrigen var; et retusjert, men fordelaktig bilde av krigens brutalitet, er uttrykk MHFR bruker. På den andre siden er de også unike nettopp fordi det er tyskernes egne bilder, som viser oss i en viss grad hvordan de levde her i vårt fylke.

Kultur og krig

Bildene er ellers like mye kultur- og samtidsskildringer som krigsminner. For man ser hvordan landskap så ut den gangen, byer, tettsteder, gater, bygninger, klesmoter, med mer. For lesere som er eldre enn andre verdenskrigen, vil mange av dem være minner fra barndommens rike. Samtidig er det altså soldater med på veldig mange bilder; ofte i uniform, noen ganger i helt sivile klær.

MHFR går ellers geografisk til verks i dette bind 8 av krigsbøker, og starter med Haugalandet i nord og ender opp i Dalane. Dertil er det et eget kapittel om flyplassene. Sola ble jo en enormt viktig base for tyskerne, siden det allerede var flyplass der.

Men Sola ble ikke mindre viktig for de allierte, som mange ganger bombet og ellers prøvde å ødelegge for okkupantene. For hvert av kapitlene eller geografiske områdene er det et par siders innledning som i grove trekk skisserer krigens gang og hendelser gjennom de fem tunge årene.

Kapitlet om Jæren studerte jeg ekstra nøye. Jeg ble født på 1950-tallet, og fornemmer en del av hvordan Jæren så ut da; cirka et tiår etter at krigen var over. Jeg finner bilder fra Obrestad, Nærland, Ualand (i Varhaug), Sirevåg, Vigrestad, Haarr, Håtangen ved utløpet av Håelva, for ikke å snakke om stedet på Nærbø (Audamotland) der fire enorme kanoner ble installert – ett av de mest synlige minnene etter verdenskrigen her i området – og flere fra Tryggheim skoler på Nærbø.

Boken rommer ellers forord av Leif Johan Sevland, forfatternes forord, og presentasjon av de fem forfatterne Erik Ettrup, Odin Leirvåg, Atle Skarsten, Hjalmar Inge Sunde, Tor Ødemotland.