Et oppgjør med dogmebundet vitenskap
Richard Dawkins tar feil når han beskriver menneskene som overlevelsesmaskiner som er styrt av egoistiske gener.
Dagens vitenskap sitter fast i dogmer om virkeligheten. Blant disse er: Det finnes ingen virkelighet utenom den fysiske. Bevissthet er bare et biprodukt av hjernens fysiske aktivitet. Gud eksisterer bare som en idé i menneskesinnet.
Det er derfor forfriskende å lese bøker av vitenskapsmenn som tar oppgjør med en slik tenkning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den engelske forskeren og biologen Rupert Sheldrake (f. 1942) har stor tro på vitenskapen og dens metoder. Men i sin bok utfordrer han 10 av vitenskapens «vrangforestillinger». Han peker samtidig på 10 veier til friere forskning.
Materialistisk filosofi
Mye naturvitenskap er preget av en materialistisk filosofi der alt betraktes som fysisk eller materielt, inkludert menneskets tanke og sinn. Sheldrake viser at det ikke foreligger vitenskapelig belegg for at liv og bevissthet kan forklares bare ved hjelp av fysikk og kjemi.
Både innen biologi og psykologi er materialismens troverdighet svekket. Richard Dawkins tar feil når han beskriver menneskene som overlevelsesmaskiner som er styrt av egoistiske gener.
Uforanderlige naturlover?
Moderne kosmologi antar at mørk materie og mørk energi utgjør 96 prosent av virkeligheten, men ingen aner hva dette er. Sheldrake hevder at dette kan rokke ved loven om at den totale mengden av materie og energi er konstant.
Han setter også spørsmålstegn ved om naturlovene og naturkonstantene er uforanderlige. Sheldrake hevder naturlovene må betraktes som vaner som er i utvikling, og at de enkelte organismene deltar i en felles hukommelse for deres egen art.
Sheldrake mener at genenes betydning er overvurdert. Tross intens forskning på menneskets genom, har man ikke funnet gener som utløser vanlige sykdommer. Bioteknologiselskapene går med underskudd, mens molekylærbiologene drukner i data som ikke har ledet til konklusjoner.
Mental innflytelse
Ofte tenker man umiddelbart at hukommelse oppstår ved at erindringer lagres i hjernen som materielle spor. Men man har lett forgjeves etter slike spor. Sheldrake viser til at statistiske eksperimenter har vist at informasjon kan overføres fra person til person ved telepati.
Dyr som hunder, katter og hester kan plukke opp eierens ønsker og følelser på avstand. Dyr har en forutanelse om jordskjelv og andre katastrofer. Moderne medisin er kommet langt. Men på grunn av fordommer neglisjeres den mentale innflytelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Folks håp og forventninger innvirker på helbredelse av sykdom. Religiøs praksis er tilbøyelig til å gi bedre helse og lengre levetid. Bønn kan ha god virkning, hevder Sheldrake.
Overdrevne forventninger
Man har hatt overdrevne forventninger til en forskers objektivitet. Men forskere er mennesker som er underlagt begrensninger, deres forventninger kan fordreie resultatene. Mange forskere overdriver verdien av sin forskning for å skaffe finansiering.
Vitenskapen har heller ingen særinngang til sannheten. Sheldrake hevder at den materialistiske ideologien som har dominert vitenskapen, er på vei ut. Men for å opprettholde den vitenskapelige autoritet, holdes ofte uenighet skjult.
Forfatteren ønsker at vitenskapelige debatter kan bli en åpen del av det offentlige liv. Vitenskapene har ikke de endelige svarene og bør derfor åpne seg mot fremtiden.
Men er så Sheldrakes alternativ troverdig? Etter en ateistisk periode er han i dag anglikaner. Samtidig er han nok under noe innflytelse av en holistisk eller organistisk filosofi, der all natur betraktes som levende. Hele kosmos anses som en selvutviklende organisme.
Vi aner en slags Moder Jord-tenkning (Gaia), en ny panteisme - der den skapende kraft ligger innebygget i alt som eksisterer. Dette er i strid med kristen tro, der Gud står over og utenom skaperverket.
Hemmet vitenskap
For en som er opptatt av naturvitenskapens muligheter og begrensninger er denne boka en stimulerende utfordring. Vitenskapen har lenge vært hemmet av en materialistisk filosofi.
Det er all grunn til å lytte til vitenskapsmenn som ønsker å sprenge bånd og åpne vei mot en friere forskning. Samtidig bør ukjent kost tygges godt før den svelges.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(Dagen)
Bokanmeldelse
Rupert Sheldrake
Vitenskapens vrangforestillinger
10 veier til friere forskning
Flux 2012
Ib. 374 s.
