Vil samarbeide med Misjonskirken og Indreforbundet fremfor Pinsebevegelsen

Det virker både historieløst og teologiløst av DFEF-nestor og Arendalsgruppa-talsmann Asbjørn Froholt.

Nå skal jeg være litt pretensiøs og gjøre noe jeg lærte på grunnskolen, nemlig å starte «skolestilen» med et sitat. Det var gjerne det som skulle til for å dra karakteren opp mot en femmer og sekser.

Den franske filosofen Voltaire sa nemlig en gang at «Det er ikke kjærligheten som burde fremstilles som blind, men egenkjærligheten». Jeg er nemlig klar over at jeg er en pinsevenn som skriver for en pinseavis. Mer inhabil blir man knapt, og jeg er glad i Pinsebevegelsen, så egeninteressen er tykk.

Men Korsets Seier har også i lang tid vært opptatt av enhet og tverrkirkelighet. Redaktører som Terje Hegertun, Oddvar Johansen og Anne Gustavsen har alltid fremmet dette. Vi ser verken på Misjonsforbundet og Indremisjonsforbundet som konkurrenter, men som partnere i et felles oppdrag for å nå verden med evangeliet.

Når det er sagt så synes vi det er vanskelig å forstå at en så respektert forkynner og lederskikkelse som Asbjørn Froholt kan hevde at det er mer nærliggende å samarbeide med Misjonsforbundet og Indremisjonsforbundet. Man må nesten være pinsevenn eller frivenn for å forstå de teologiske detaljer som skiller Pinsebevegelsen og De Frie Evangeliske Forsamlinger. I tillegg skiller de to gamle vennene seg fra resten av kirkelandskapet med tanken om selvstendige menigheter. Det betyr at de teologiske forskjellene betyr enda mindre, fordi hver enkelt menighet er uansett selvstendige og bestemmer teologi selv.

Les saken: 20 «frimenigheter» sier nei til tettere samarbeid med Pinsebevegelsen

En fusjon med et klassisk kirkesamfunn reiser en rekke krevende spørsmål. To eksempler er forholdet mellom dåp og medlemskap samt selvstendige menigheter og nasjonale overbygninger.

Det er vanskelig å forstå den lunkne holdningen som noe annet enn etterlevninger fra gammel konflikt mellom Frivenn-grunnlegger Erik A. Nordquelle og pinsevennenes grunnlegger Thomas B. Barratt. For oss er nettopp dét et argument for tettere samarbeid. Etter konflikt og brudd er nemlig fullstendig forsoning et mål i seg selv. I vi tror det er kraft og løfter knyttet til en slik lydighetshandling.

Hadde det vært et strategisk grep å skille bevegelsene fra hverandre i håp om nå enda flere, hadde saken stilt seg annerledes. Paulus var svært fleksibel når målsetningen handlet om å nå enda flere med evangeliet. Slik var det ikke i dette tilfelle. Dessverre.