Vi må feile mer!
Det er idioti å gjenta det samme mønsteret om og om igjen for så å håpe på et annet resultat.
Jeg har feila på masse. Og du har feila på masse. Og vi kommer alle til å feile masse fremover. Vi må bare bli flinkere på å feile! For da kan vi gjøre det bedre – eller annerledes – neste gang. Og vi må ta sjanser, tørre å gjøre noe nytt, prøve, teste, feile, lære og gjøre ting bedre! Sånn går det fremover. Sånn utvikler vi oss. Jesaja skriver:
«Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.» Jesaja 43,18–19.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg tror på tradisjon og bærekraftige løsninger prøvd over tid. Som person er jeg konservativ. Jeg syns det er viktig å ivareta noen tradisjonelle og klassiske strukturer i samfunnet. Men det må ikke bli en unnskyldning for å ikke ta sjanser, utfordre og innovere.
Noen ganger er erfaring veldig bra. Det hjelper oss til å ta smarte valg. Andre ganger er erfaring – og da kanskje spesielt dårlige erfaringer – vår verste fiende. Erfaring har stoppet mange gode ideer. Derfor kan unge, eller ferske folks nye impulser være veldig nyttig. De er ikke preget av mislykkede prosjekter.
Verden har aldri endret seg så raskt som nå. Det er veldig krevende, men det gir også noen fantastiske muligheter. La oss se på de nye mulighetene vi har foran oss – og hvordan vi kan bruke disse til vår fordel. Finnes det bedre måter å bygge kirke for mennesker i 2021? Kan vi gjøre ungdomsarbeid helt annerledes? Eller kanskje snu barnearbeidet opp ned?
Thomas Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere gjennom tidene, med mer enn 1.000 patenter. Han fant blant annet opp mikrofonen, fonografen og glødelampen. Han feila igjen og igjen. Til slutt klarte Edison å utvikle et patent på en lyspære som fungerte over tid og som egnet seg til daglig bruk. Edison regnes derfor som lyspærens far. Han var en dyktig mann som hadde innsett at gode ideer krever mye jobb. Han skal ha sagt: «Geniale løsninger krever én prosent inspirasjon og nittini prosent svette.» Og at «verdien av en idé ligger i å bruke den.» Men veien frem til en lyspære var ikke bare enkel. Det var mye prøving og feiling. Og han sa «Jeg starter der siste mann slapp». Visstnok skal han ha testet over 10.000 løsninger. Og ingen av dem viste seg å funke. Han ble spurt om disse mislykkede forsøkene og svarte:
«Jeg har ikke mislyktes. Jeg har bare funnet 10.000 måter som ikke fungerer».
Den holdningen trenger vi i kirken!
Selv om det er spennende med oppfinnelser og folk som har en visjon om noe og skaper noe helt nytt, så er det ikke det jeg er på jakt etter. Vi leter ikke etter den ene geniale idéen som skal løse alle våre problemer. Jeg tror på innovasjon. Utvikling og tilpasning av det vi har og som vi vet funker – men med nye og smarte løsninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg har ikke fasiten, men jeg utfordrer menigheter og ledere til å tenke nytt. Vi må bli tøffere på å teste og feile.
Jeg vil bruke mitt liv på å ta sjanser. Heller angre på det jeg gjorde enn det jeg lot være å gjøre. Og da vet jeg at jeg vil gjøre feil. Og det vil også skje når kirken begynner med noe nytt. Hvorfor er de fleste gudstjenester i kirkerom og saler med benker og stoler? Noen kirker har dristet seg til å lage en cafésetting, men veldig lite er nytt og annerledes. Og jeg sier dette for å provosere, for vi må tørre å ta sjanser, vite at vi kommer til å feile for så å bli bedre. Ikke legg deg ned etter én feil.
Trofasthet forveksles med å gjøre det samme igjen og igjen – selv om det gir et dårlig resultat. Men det er idioti å gjenta det samme mønsteret igjen og igjen for så å håpe på et annet resultat. Jeg liker holdningen til William Booth, grunnleggeren av Frelsesarmeen. Han skal ha sagt: «If I thought I could win one more soul to the Lord by walking on my head and playing the tambourine with my toes, I’d learn how». Har vi den holdningen i våre menigheter?
