Varsel om verdighet og viktighet

Vi må aldri glemme at den hjemløse er like viktig som presidenten.

Temaer som menneskeverd og likeverd har ingen utløpsdato. Enten direkte eller indirekte berøres disse temaene stadig vekk – i kirker, i undervisningsinstitusjoner, i stor-

tingssalen og i nettdebatter. Fra filosofien kjenner vi påstanden om at menneskeverd vanskelig kan forsvares uten Gud. Dette er fordi det er vanskelig å forsvare menneskets spesielle verdi sammenlignet med dyr, uten å flette inn betydningen av våre egenskaper.

Den kristne forankringen handler derimot om at alle har en iboende verdi, ved å være skapt av Gud i hans bilde. Livssynshumanist og filosof Morten Fastvold anerkjenner faktisk at menneskeverd og likeverd kan sies å ha et kristent opphav, dersom en går helt tilbake til antikken. Han mener at middelalderens katolske kirke bør krediteres for å ha gjort moralsk likhet til et bærende prinsipp i vest-europeisk etisk og juridisk tenkning.

Med dette som bakgrunn kan en kanskje tenke at den teoretiske forståelsen av menneskeverd og likeverd er en enkel sak for kristne. Jeg vil imidlertid utfordre både meg selv og andre til å grave videre i den praktiske forståelsen av likeverd. I dagens samfunn ser vi et stort personfokus i alle miljøer (kristne inkludert). Medieforsider er spekket med bilder av mennesker – alt fra milliardærer, politikere og influensere.

Dette er riktignok naturlig til en viss grad, da mange har innflytelse av gode årsaker og er representanter for viktige ideer og tema. Samtidig virker noen ganger det sterke personfokuset helt uproporsjonalt sammenlignet med hva innholdet kan tilby. Det er lett, med mindre man er bevisst, å få et inntrykk av hvilke personer som er mer og mindre viktige.

Kanskje vil noen argumentere for at en president er viktigere enn mannen i gata, i form av at han eller hun innehar en helt spesiell rolle. Dette kan naturligvis utfordres, ved at samfunnet ikke hadde gått rundt uten arbeid innen jordbruk-, transport- og helsesektor. Det man i alle fall skal være lydhør for, er hvis definisjonen av viktig smelter sammen med verdighet. Her kommer vi tilbake til poenget om likeverd.

I november 2020 publiserte TV2 en nyhetssak om Jan Olav (31) som døde av overdose. I nyhetssaken deler moren sine tanker om søn-
nens dødsfall:

– Det er bare så vondt.

Hun tror det er mange som tenker at det «bare» er en narkoman.

– Det er jo ikke det. De er jo mennesker som alle andre, og har mange rundt seg som er glad i dem.

Morens ord om at hun tror noen tenker «bare en narkoman» er hjerteskjærende lesing. Enda verre er det at storsamfunnet angivelig fungerer slik til en viss grad. At selv om alle snakker høyt om likeverd, så skjer en ubevisst rangering av verdi. Dersom dette er et reelt trekk ved samfunnet, er det umåtelig viktig at vi tenker og lever ut en annen virkelighet; virkelighetsforståelsen som presenteres gjennom Bibelen.

Det er mange vers som minner oss om dette:

«Rik og fattig møtes, Herren har skapt dem begge» (Ordsp 22,2).

«Den som spotter den fattige, håner hans skaper...» (Ordsp 17,5).

«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28).

Rangering av mennesker er utvilsomt en trussel i vår tid, så vel som til alle tider. Om en skal tenke på de verste historiske hendelsene, så er devaluering av menneskeverdet et felles kjennetegn. I berøringen av dette temaet er det samtidig viktig å lage en sterk distinksjon mellom mennesker og ideer. Rangering av ideer er både greit og sunt. Det må være lov å vekte enkelte påstander som verdiløse, men aldri mennesker.

Til slutt et tankeeksperiment: Hvorfor tenker verden så ulikt om når Steve Jobs dør versus når en hjemløs dør? Det har sine naturlige årsaker til at noen får mer oppmerksomhet enn andre. Men slik jeg oppfatter Bibelen, så er ikke den enes død noe annerledes enn den andres, fordi begges liv er like verdifulle. Noen har kanskje et viktigere yrke, men de er ikke dermed et viktigere menneske.