Ufrelst ettåring

Å være en kristen mor er ikke alltid lett.

Sist søndag fant jeg frem en barnebok basert på kirkeårets bibeltekster. Det begynte idyllisk der jeg satt og leste for døtrene mine i en barnebok om kirkeårets bibeltekster. Jeg holdt rundt Lara (1,5) og Naomi (5,5), og de satt der i armkroken min og lyttet med store ører – nøyaktig slik det skal se ut når en mor gir sine barn åndelig føde.

Så skjer det som måtte skje. Lara tar boken i egne hender og begynner å bla. Med raske, harde bevegelser pløyer hun gjennom boken. Hun studerer sidene i et par sekunder med hevede øyebryn og så blar hun brutalt videre. Jeg sier bestemt «nei», og understreker alvoret i budskapet mitt med en bestemt pekefinger, men Lara bare høyner med å si «nei» tilbake, men i et mer autoritært toneleie.

Jeg gir opp og går ut og finner frem en bok med stive sider, som ifølge forlagsomtalen har «gøyale og pedagogiske» luker for barn å åpne. Da jeg kommer inn igjen ser jeg at Lara har partert hele bibeltekstboken. Istykkerrevne bibelord ligger sammenkrøllet over hele sofaen.

Resignert soper jeg restene av boken ned på gulvet og spør om Lara om hun heller vil lese om Moses-babyen i vannet, men da stopper Naomi meg med en realitetsorientering: «Mamma. Jeg tror ikke Lara blir kristen med det første».