FORFATTER: Karl Andreas Jahr, redaksjonsleder i Korsets Seier

Trangt, men ingen trengsel

I kirkehistorien har kristne som oftest vist styrke i mørke stunder. Det ligger i deres arv. Det er deres advent og julaften.

I Jesaja finnes det et vers som har festet seg. «I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut.» Først og fremst er det den første setningen som har surret og gått i bakhodet. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Det høres rart ut.

Kanskje det var noe slik Maria og Josef følte da de måtte reise fra Nasaret og helt ned til Betlehem for å innskrives i manntall. Denne folketellingen til Romerne kunne vel knapt kommet mindre beleilig siden Maria var høygravid. At det da ikke var plass i herberget må ha vært ekstra forsmedelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var trangt, men ingen trengsel i stallen da frelseren ble født til englesang og besøk fra fjerne lands vismenn. Dette setter tonen for mye av innholdet i evangeliene, frelsesverket og apostlenes gjerninger. I all deres trengsel var det ingen trengsel da Paulus og Silas sang av full hals i fengslet.

I år har det vært litt trangt. For noen har det vært for få på hjemmekontoret. Det har blitt ensomt. For andre har det blitt for mange med familien og storfamilien samlet dag og natt under samme tak. Det kan bli en alvorlig test på de nærmeste relasjonene.

Menighetenes virke har også blitt hemmet. Særlig storsamlinger har blitt redusert eller droppet helt. Men i dette er det kanskje de eldre som har blitt mest isolert. Det minnet Kenneth Berg, leder i menigheten Klippen Vea som tilhører De Frie Evangeliske Forsamlinger, meg om på telefon i sist uke (s. 50-53 i dette KS). Alle samlingene som seniorene fra Karmøy var vant til å ha i adventstiden, hadde blitt kuttet. Berg og Klippen måtte tenke alternativt. Jeg husker ennå Bergs rørte stemme når han snakket om pensjonistenes situasjon, og den samme innbittheten når han diskuterte alternative løsninger.

I kirkehistorien er det tradisjon for at i trengsel er det ingen trengsel, men en tid for nyskaping. Når koronaen vaksineres bort, vil ikke alt gå tilbake til normalen. Noe nytt vil bli født.

Det største eksemplet på det skjedde for 2000 år siden. Det var trangt, men ingen trengsel da frelseren ble født og forandret alt.