Ta lærdom av Knutbys grelle bibelmisbruk

Det er for lett å avfeie historien om Knutby Filadelfia som ufattelig ekstrem og absurd.

Det har vært et krevende ordskifte i svenske Dagen i kjølvannet av SVTs hjerteskjærende dokumentar om tragedien i Knutby Filadelfia. Ulike aktører har forsøkt å forklare årsakene til hvorfor det kunne gå så galt som gjorde, i det som i utgangspunktet var en mindre pinsemenighet på et lite svensk tettsted. Noen peker på teologiske årsaker. Andre snakker om psykologiske gruppemekanismer og personlighetsforstyrrelser.

Det er lett å avfeie historien om Knutby Filadelfia fordi den er så ufattelig ekstrem og absurd. Veien dit, fra ordinære norske menigheter, er utrolig lang. For i realiteten snakker vi om to forskjellige verdener og trossystemer. Og derfor blir det nærmest irrelevant å snakke om Knutby i våre sammenhenger. Jeg gjør det likevel, fordi jeg tror vi kan lære noe.

Årsakene til tragedien handler selvsagt om psykologiske gruppemekanismer. Opplagt spiller maktmennesker en sentral rolle. Samtidig mener jeg teologien spiller en avgjørende rolle. Det er nemlig teologien som legitimerte ekstrem maktbruk, den destruktive kulturen og overgrepene. Med teologien mener jeg menighetens verdensbilde, bibelsyn og menighetssyn, lederskapsforståelse og gudsbilde.

I historien ligger lærdommer alle typer kristne sammenhenger kan dra nytte av. Her er mine refleksjoner.

Verdensbilde

For det første ser vi et verdensbilde som skiller mellom det menneskelige og det åndelige, hvor det åndelige ble opphøyd over det fysiske. Dette gjorde at man i Knutby for eksempel kunne utøve fysisk vold for å løse «åndelige problemer», eller at sex mellom ledere ble beskrevet som allegoriske, åndelige handlinger. Verdensbildet er nærmest gnostisk, hvor lederne hadde fått åpenbart skjult åndelig kunnskap om sin egen identitet, åpenbaringer som de andre ikke hadde fått del i.

Bibelsyn

Hvordan tolkes og anvendes bibelord? Det grelleste eksemplet på misbruk av Bibelen i dokumentaren om Knutby Filadelfia, var anvendelsen av paulisitatet «alt er rent for den rene». Dette ble tatt ut av sin sammenheng og brukt som argumentasjon for at enkelte, og da især ledere, kunne innlede seksuelle relasjoner med hverandre og andre – nettopp fordi man hadde oppnådd en form for åndelig renhet – en seier over det materielle.

Som kristne trenger vi å reflektere over vår bibelbruk, nettopp for å unngå at Bibelen misbrukes. For eksempel; hvordan lar vi Bibelens store fortelling forklare «vanskelige» vers? Hva er forskjellen på det deskriptive og normative i Bibelen? Hva i Skriften er «perifere sannheter» og hva er «sentrale sannheter»?

Menighetssyn

For det tredje handler det om forståelsen av den lokale menigheten. Dersom vi utvikler en tro på at «det er bare vi som har skjønt det», fører det lett til en elitisme som gjør oss selv ufeilbarlige. Og når vi som lokal kirke er ufeilbarlig, da trenger vi ikke å stå til ansvar overfor andre. Alle lokale kirker og menighetsledere behøver tilsyn og operere transparent.

Lederskap

Det er alltid fare på ferde i en hvilken som helst organisasjon når lojalitet til lederskapet blir viktigere enn sannheten. «Rør ikke ved Herrens salvede» er et mantra som har blitt brukt – også i Norge – for å forsvare posisjonen til et åndelig lederskap.

Når kritikk forstås som illojalitet, når uenighet er åndelig kamp – da er det ikke lang vei til at lojalitet trumfer sannhet. Og når lojalitet til en leder blir viktigere enn sannheten, er det lett å se mellom fingrene på lederes karakterbrister eller legitimere misbruk av makt.

Gudsbilde

Til slutt handler det om gudsbilde. Vårt bilde av Gud former oss som mennesker og dermed også våre relasjoner. Dersom vi har problemer med å forstå at Gud er nådig, er det vanskeligere å gi andre mennesker nåde. Er for eksempel straff drivende faktorer i vårt forhold til Gud? Hvis det er tilfelle, kan ledere kontrollere og straffe gale holdninger og handlinger.

Og til slutt, hva skjer når gudsbildet mitt sprekker, når den «vanntette teologien» – gudsbildet som ikke gir rom for undring og ubesvarte spørsmål, og som har alle svar på alle spørsmål – ikke lenger er «vanntett»?

Jeg ønsker meg kristne menigheter og organisasjoner som hjelper unge mennesker til å bli disipler. Men jo større seil et skip fører, jo dypere kjøl behøves. Ellers kan det kullseile når stormene kommer. Derfor trenger vi refleksjon i vår tilnærming til disippelskap, samt transparens og ansvarlige relasjoner. Og en ydmyk erkjennelse av at vi ikke har forstått alt.