Cornelia Lingås: «Vi ser aldri inn i øynene på noen som Jesus ikke har gitt livet sitt for.»

Slapp av

Hvile er en gave for den som puster, ikke en belønning for den hardtarbeidende.

Jeg er så utrolig skyldig selv. Etter en aktiv fredag i ungdomsarbeidet, klapper jeg medarbeiderne rundt meg på skuldrene og sier «ta en velfortjent hviledag», eller «sov med god samvittighet». Hvem er jeg til å skulle rettferdiggjøre deres hvilepuls?

Himmelsk prinsipp

Det å ville ligne mer på Jesus betyr i aller høyeste grad å strekke seg for å se mennesket før oppgaven. Jesus tilbrakte tiden sin på jorda med mennesker som var utskudd i samfunnet, og kalte (og kaller) enda de som i menneskelige øyne ser mest ukvalifiserte ut. Som medmennesker betyr dette prinsippet av vi strekker oss i tålmodighet, omtanke og nestekjærlighet for å se forbi menneskers handlinger og inn til hvem de er og hvem som har dødd for dem. Vi ser, tross alt, aldri inn i øynene på noen som Jesus ikke har gitt livet sitt for.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Øyekontakt

Likevel er vi i kirka helt i teten når det kommer til å nedverdige hvilen som ikke ser fortjent ut. Hvor mange ganger har du rettferdiggjort hvilen din selv under minglingen før gudstjenester? «Vi hadde familien på besøk i tre dager, så i går lå vi strake ut og tok en velfortjent hvil.» Det er en humoristisk replikk, og et godt argument for hvorfor dagen ikke ble brukt mer praktisk – men hvem prater du med?

Fact box

Vi lever i et samfunn som hyller arbeid og den aktive beboeren, men som samtidig er stappfullt av mennesker som sliter med sitt. Psykiske problemer holder en voksende prosentandel våkne om natta, og en vanlig arbeidsdag kan være utmattende for den sprekeste av oss, men nærmest uutholdelig om man har en 50 kilos mental ryggsekk å dra på. I hvordan du rettferdiggjør din hvile, legger du en standard for andre som tilsier hva de må gjøre for å være verdig en skyldfri kveld på sofaen.

Lev ut fra hvilen

Da korona-viruset slo innover landet, og forebyggingstiden tok til for fullt, skapte det en helt ny kreativitet i oss. Surdeigsbrød bakes, fjelltopper utforskes, og alle boder i de tusen hjem er nyorganiserte. Selv har jeg lært meg å hekle bestemorsruter. Denne tiden er tross alt en fantastisk mulighet til å tenke nyskapende og lære nye kunster. Dessverre har noe av kommunikasjonen lagt den muligheten som en plikt om skuldrene på samtlige individer.

Flere sitatbilder som sirkulerer på sosiale medier sier oppsummert at: «Hvis du ikke klarer å gjøre det du drømmer om å gjøre nå, så er det deg og din selvdisiplins feil, og ikke hverdagens timeplan.»

Jeg tror, personlig, at denne tiden er en nydelig mulighet for deg å kjenne på at du ikke trenger å gjøre deg fortjent til hvilen, men heller at den er en gave du kan ta imot uansett hvordan uka di har sett ut.

Du er en sau

Bibelen er flust med gode ord om hvile, og hvilens viktighet. En av de mest kjente bibeltekstene på temaet, er Salme 23, hvor David proklamerer at Gud fører ham til grønne enger hvor han finner hvile. David er ikke sjenert når det kommer til å fortelle om kampene sine, eller alt han har utrettet for Guds skyld, men i denne salmen er det ikke relevant å nevne. Tvert imot sammenligner han seg med en sau, som ikke har gjort noe videre storslagent for å fortjene å hvile, men som blir ledet til den av hyrden som ønsker det beste for den.

Evangeliet vi baserer troen vår på forkynner at det ikke finnes noe vi kan gjøre for å gjøre oss fortjent til det Jesus allerede har gjort. Frelsen er en gave vi tar imot, og uansett hvor hardt vi arbeider både i for- og etterkant, kan vi ikke gjøre oss mer eller mindre verdige Guds kjærlighet. Den er konstant, urokkelig og upåvirkelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ta imot hvilen

På samme måte er hvilen en gave vi har fått, som vi ikke trenger å gjøre oss fortjente til. Så klart; som medborgere, foreldre, ledere og venner har vi plikter vi må følge opp, og som vi får ære Gud i, og vi gjør godt i å oppmuntre andre til å være den beste versjonen av seg selv i alt de står i.

Men, uansett om du velger å praktisere å hvile før, etter eller mellom oppgavene dine, så tror jeg at du ærer Gud like mye når du tar en pause (uansett hvor fortjent du opplever at den er).