Se på fuglene
– Jeg må mate skjæra mi, pleide farfar alltid å si. Den store fuglen var innom hagen hans hver dag i årevis. Jeg synes det var merkelig. Hvem bryr seg om en skjære liksom? Så fargeløs og lite eksotisk.
Så ble jeg voksen, fikk mann, barn og hus. Bak huset vårt er det skog. Og masse fugler. Plutselig en dag tok jeg meg i å stå og plystre på kjøttmeisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hør! Nå svarer den, sa jeg til barna mine. De så ut som små spørsmålstegn, men smilte da de registrerte at det kom et svar fra skogen. Ti-ty-ti-ty-ti-ty og ti-ti-ty-ti-ti-ty, sier kjøttmeisen. Ikke bare snakker jeg med dem, jeg finner også en merkelig glede i å mate dem. Jeg fyller opp med solsikkefrø og sitter og stua og ser tilfreds på når de oppdager at det er mat i koppen.
Men, har vi ikke viktigere ting å drive med, nå som en pandemi herjer, økonomien stuper, rekordmange er arbeidsledige og alle er tvunget til å være mest mulig hjemme?
I bergprekenen sier Jesus at vi har noe å lære av fuglene. De som verken sår, høster eller samler i hus. «... men den den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel.»
Jeg tenker at det nettopp nå er viktigere enn noensinne å lære av, og finne glede i, det som er nærmest oss. Som fugler. Hjelpes, nå høres jeg ut som farfar. Jaja, det får bare være.
