Pinsevenner light - nei takk

Vi må ta lærdom. Men vi kan ikke ta feil lærdom.

Frelst-debatten. Filmen Disco. Dokumentaren Knutby. Og nå en ny runde i Hillsong Norge.

Nylig avdekket Dagen at avgangen til hillsonglederne David og Jenny Hasseløy er knyttet til Jostein og Brit Krogedals lederskap, i hvert fall hevder sentrale kilder tett på lederskapet i Hillsong dette. Her er det viktig å påpeke at Hillsongs øverste ledere i Norge stiller seg uforstående til disse beskrivelse.

Derfor er det viktig for oss i Korsets Seier å avvente noen form for konklusjon, og vi håper virkelig at Hillsong løser dette på en måte som sørger for en sunn og levende menighet i mange år fremover. Hillsong er en menighet med et fantastisk potensiale. Måten de har nådd og engasjerer unge mennesker, har vært et eksempel til etterfølgelse i årevis. Samtidig har vi sett lovende menigheter kollapse før.

Det som vil heller ikke bør tillate å kollapse er Pinsebevegelsens DNA. Vi må ta lærdom, men ikke feil lærdom, noe Sveriges pinseleder Daniel Alm er svært opptatt av. Dette gjentok han til stadighet i videosamtalen med Korsets Seier om Knutby.

Den svenske pinsebevegelsen har lært. Noen av deres tiltak virker nærmest drakoniske blant norske pinsekarismatikere. Å kreve legeerklæring fra pastorer som kan komme seg på ledersamlinger kan virke fremmed, ufritt og litt upinsevennsk, men forståelig utifra deres erfaringer. De har sett hvor galt det kan gå. Pinsebevegelsen i Sverige reflekterer det.

Samtidig er Alm like tydelig på hva som er feil lærdom. Pinsebevegelsen må fastholde synet på Den hellige ånd som relevant, levende og virksom i dag. Helbredelse, mirakler, tungetale og rikt personlig gudsliv er noe vi tror på - i dag.

For Alm inkluderer dette også menighetens selvstendighet, frihet og flate struktur. Pinsebevegelsen skal gi plass kallsopplevelser og personlige initiativ. Det gjelder ikke bare paver og prester, men deg og meg. Og det synet er noe av bærebjelken til pinsevekkelsen som har gått fra 0 til mange hundre millioner etterfølgere i løpet av rundt 100 år. Her kan vi ikke kompromisse.

Det står skrevet at vi skal prøve alt og holde fast ved det gode. I seg selv er pinsekarismatikken velprøvd og av det gode. Fruktene taler for seg selv. Samtidig er den ledet og etterlevd av mennesker med sine feil og mangler. Ikke alle fruktene smaker like søtt. Det må vi ta hensyn til.