PASTORDRØM: – Folk har alt de trenger her, men når det kommer til religion er det et problem. Mange prester blir snart pensjonister og de unge som studerer teologi vil ikke bli prest, sier Willie Roslyn, som mer enn noe annet vil bli pastor, enten i Norge eller hjemlandet.

Norge sett nedenfra

Døperen Johannes lærte oss én ting: Vi kan ikke bare lytte til menn i dress med bil i garasjen.

Flaskesamleren fra Madagaskar med det saktmodige stemmeleie. Noen ganger dukker det opp historier som griper ekstra. Slik var det for meg da jeg leste ukens reportasje. Selv kunne jeg sikkert lest en ti ganger så lang tekst om teologistudenten Willie Roslyns betraktninger om Norge, sett utenfra.

Uten sammenligning forøvrig minner historien oss om Døperen Johannes, nasireeren som stort sett oppholdt seg i villmarken ved Jordanselven.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Eller Jesus fra Nasaret, mannen som ble født i en stall og vokste opp i periferien.

Eller David, kongen som var gjeter, yngst i søskenflokken.

Av en eller annen grunn gjentar disse bibelhistoriene seg der hovedpersonen slår nedenfra, som igjen har blitt en del av vestlige fortellerkulturen som eksempelvis preger Hollywood.

Det var en kort avsporing. Poenget er at vi har lett for å lytte oppover. Det er de i posisjoner; med rene klær, mastergrad og nyklipt hår. Jeg sier ikke at vi skal bli anarkister og slutte å lytte til ledere. Absolutt ikke. Her må ikke påminnelser drukne i misforståelser.

Bibelen liker det uventede. Jødene forventet en konge og frelser. Det fikk de, men ikke slik de hadde sett for seg. Jesus entret Jerusalem mens folk hilste han med palmeblader og store forventninger, kun for å dø en snau uke senere.

For oss er dette en påminnelse om at det er like viktig å lytte «nedover». Penger, posisjoner og status sier ingenting om vårt hjerte. Ingenting. Noe Bibelen virkelig prøver å hamre inn i oss – vers etter vers, lignelse etter lignelse, saligprisning etter saligprisning. Det gjentas at ledere i virkeligheten er tjenere, og at de minste skal bli de største.

Vi tror dette er konstant påminnelse om at en bevegelse eller et kirkesamfunn som kun lytter oppover, mister kontakten med både grasrota og eget hjerte – og råtner på rot.

Med dette i mente er det virkelig verdt å suge til seg av teologistudenten Willie Roslyns tanker mens han vandrer gatelangs i Stavanger. Ikledd en tjeners skikkelse.