Nådeløs gåte

Paradoksalt nok kan kristne virke mer nådeløse enn folk flest. Uten at det nødvendigvis er galt.

I ukens Midten deler vi fortellingen om Tommy Dahlman, den bokaktuelle pinseevangelisten med det blonde håret fra Dalsland øst for Østfold. Etter hvert skulle han bli en av de fremste forkynnerskikkelsene for nordiske pinsekarismatiske kristne i nesten 30 år.

Landegrenser stoppet eksempelvis ikke Korsets Seier fra å hanke inn Dahlmann som fast skribent for drøyt ti år siden. Det ble virkelig betraktet som en storfisk.

Etter tre fete tiår kom ti slutt det magre for Dahlman. Alt gikk galt. Ekteskapet brøt sammen. Et voksende alkoholkonsum boblet over i fyllekjøring. At en kjent forkynner blir tatt for noe sånt er mediesnacks av en annen verden.

I tillegg til den personlige børen han måtte bære, måtte han tåle at hele hans meget gode navn og rykte ble trukket ned i sølen. Hans kall, karriere og livsretning ble lagt i ruiner. En tredobbel straff kan være vanskelig å håndtere for hvem som helst.

Nå får vi Dahlmans egen historie, «helt inn til soverommet», som han sier under boklanseringen.

For det første er det noe dypt rørende og sterkt å lese historien om en mann der et uvanlig sterkt kall sakte gled over i et dobbeltliv. Det er noe advarende, alvorlig og dypt menneskelig over det hele. Det er som for kong David; det kan skje den beste, og det bør være en påminner til oss alle.

For det andre reiser Dahlman noe viktige spørsmål til menighet, kirkesamfunn og kristne organisasjoner. Hvordan skal de håndtere ham? Er det noe håp for ham? Selv forteller han om sprikende svar fra tidligere forkynnerkolleger:

«Kan vi ha ham i offentligheten? Ta en pause!», sier en del. Står det i Bibelen? Og hvor lenge? Ingen i kristenheten har kunnet svare meg eller gi meg et rehabiliteringsprogram, eller si hvor lenge det skal vare. Andre sier: «Han skal ikke ha noen offentlige oppdrag.» På de verste dagene lurer jeg på om jeg får lov til å gå på matbutikken og handle offentlig, eller om jeg skal dra en svart sekk over hodet. Hvem setter grensene? spurte Dahlman under pressekonferansen på Scandic Sollentuna utenfor Stockholm.

Kostnaden ved å falle moralsk som kristenleder er særlig høy. Bussjåfører, leger og lærere mister neppe jobben grunnet seksuell umoral. For forkynnere kan det yrkesaktive være over, eller reduserer til ufaglært arbeidskraft.

Samtidig må kristenfolket kunne forvente en høy moralsk standard for dem vi har satt til å forvalte lederposisjoner i Guds navn. Det må likevel ikke bety at vi forviser disse menneskene til å gå alene.