Minneord om Solveig Hanssen
Solveig ble født i Haugesund 1. mai 1937. Hennes fødenavn var Solveig Sjursen.
Solveig Hanssen sovnet stille inn på Lund Omsorgssenter lørdag 10. juli kl. 11:02 i en alder av 84 år. Hun hadde sin mann og alle sine barn rundt seg helt til sitt siste hjerteslag, akkurat slik Solveig elsket det!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Solveig vokste opp i Sandnes på Lura. Hun var den eldste i en søskenflokk på tre. Solveig reiste til Alta for å hjelpe til som frivillig arbeider i Alma Halse sitt arbeid.
Her traff hun Ottar Hanssen som ble hennes ektemann.
Solveig hadde skolegang fra Tryggheim folkehøyskole og husmorskolen i Sandnes. Hun tok utdannelse som Barn og ungdomsarbeider i voksen alder, og jobbet i mange år på skole med barn som hadde spesielle behov.
Solveig og Ottar giftet seg i 29. august 1959 og startet som forstanderpar. Solveig har bodd, sammen med sin Ottar, mange steder. Underveis ble det en stor barneflokk. De fikk til sammen sju barn.
De har sammen bodd i Kløfta, Lillehammer, Vanse, Flekkefjord, Kongsberg, Strømmen, Moss og til sist på Moi, som ble det blivende stedet.
Solveig var ivrig engasjert i barnearbeidet og musikkliv i menigheter helt fra tenåringstiden. Dette engasjementet har fulgt henne i alle år i menighetene og stedene hun og Ottar har bodd.
Hun var ivrig i søndagsskole og søstermisjonen hvor de laget nødvendige ting til Kenya, Kongo, Japan og andre land.
Hun var også med i Junior-arbeid og pikemisjonen med kreativt håndarbeid og lesing for barna.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sang og musikk var alltid en stor del av livet til Solveig. Hun sang i menighetsmusikken, spilte gitar og sang sammen med sin Ottar og sine sju barn.
Hun greide også å putte inn litt gitarundervisning inn i sine travle hverdager. Hun var også engasjert i omsorgsarbeidet, på forskjellige områder, i mange år.
Solveig var svært kreativ. Da det ikke var økonomisk rom for store utskeielser, gjaldt det bruke sine kreative sanser.
Hun fortalte, at «samme hvor lite penger vi har, skal ingen av mine barn verken se fattige eller ustelte ut. De skal alltid ha hele, rene klær». Og slik gikk det!
Solveig satt i hagen eller inne og sydde, lappet og fikset med symaskinen og håndsøm. Lykken var da Solveig fikk en strikkemaskin.
Strikkemaskinen gikk flittig om kvelden, og nesten morgen hadde Solveig laget enda en ferdig genser til et av barna. Solveig var også flink til å trekke barna sine inn i den kreative verden. Solveig elsket hagen med blomster og jord på hendene.
Hagen var hennes store prosjekt flere av stedene hun og Ottar bodde. Hun elsket alt som grodde i hagen som kunne brukes til nytte.
Solveig likte aldri tanken på å bli gammel. Hun ville å ha vind i håret. Med andre ord, alltid planer eller et prosjekter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun sa alltid: «Det er viktig å ikke sette seg ned, da kan man bli satt»!
Solveig elsket også turer i skog og mark sammen med turgruppen på Moi. Det var alltid et eventyr og høre henne fortelle fra alle disse turene, da hun alltid fargela turene med ord, bevegelser og latter.
Opp i alt dette, hadde Solveig et vinnende vesen, en smittende latter, og høyt aktivitetsnivå.
Solveig elsket sin Ottar og hele deres store familie. Hun var mammaen med det store hjerte, som banket for alle deres sju barn. Solveig kom alltid med sine åpne, velkomne og hjertelige armer, som hun ønsket å favne rundt alle sine. Hun elsket barnebarna og oldebarna og nøt å ha velsignelsene som disse ga med lek og liv.
Vi vil alltid ta med oss gjestfriheten hun lærte oss, og omsorgen hun viste for de svake i samfunnet.
Når livet kunne være tøft gikk hun ofte inn i sitt lønnkammer, som hun kalte det, for å ha en prat med Gud. Et lønnkammer kunne være alle steder hvor hun var alene og kunne snakke med Gud. Og vi, som barn, fikk se i praksis at Gud svarte på bønnene.
Solveig sin tro på Gud skinte gjennom livet hennes, over på oss og andre rundt henne. Solveig sammen med Ottar lærte oss barna om en usynlig venn man kan gå til. De lærte oss at Gud og Jesus finnes på ordentlig.
De lærte oss at Gud rommer hele barnesinnet og dens enkle måte å tenke på, at han er med fra fødsel til grav, at Han bor i hjertet, og at Gud omgir oss, at bønn er viktig, at vi kan be til Ham om alt og i alle situasjoner, at Gud hører alle bønner, og at det er greit at Gud ikke sier ja til alt vi ber han om, at Gud har omsorg og passer på oss alle dager.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og ikke minst at Gud har glitrende humor og elsker latter og moro.
Solveig sammen med Ottar ga oss barna en grunnfestet tro på Gud.
For tre år tilbake fikk Solveig slag, som gikk mye utover hennes taleevne. Den siste kvelden Solveig var våken, sang Ottar en sang, som han ofte gjorde med Solveig. Denne kvelden sang han «Jeg trenger deg hver stund».
Koret:
Hver stund jeg til deg trenger.
Hør min bønn, o Jesus
Velsign meg med din nåde …
Ottar stoppet opp så mamma kunne fullføre sangen alene. Da tok Solveig over og sa: «Jeg kommer til deg!» Så ga Solveig sin mann og de barna som var til stede en omfavnende klem. Vi skjønte da at dette var et farvel til oss og livet på jorda.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun bevarte troen og fullførte løpet til himmelen. Solveig vil bli uendelig savnet av oss alle, vi sees igjen om en stund. Det lyser tro, håp og kjærlighet fra mammas liv!
Med stor respekt og takknemlighet til livet hun har vist oss å leve. Vil vi lyse fred over alle Solveig sine minner!
Solveig ble begravet på Lund kirkegård fredag 16. juli 2021.
Hilsen
Din for alltid, Ottar, og dine barn Solfrid, Ingunn, Håkon, Tone, Anne, Stig m/ektefeller, 21 barnebarn og 19 oldebarn.
