Lederskap er for menn

Den vel ansette, internasjonale teologen David Pawson døde Kristi himmelfartsdag, 90 år gammel. De færreste kjenner til at den skattede bibellæreren fra England var en trofast forkynner av det som er Bibelens klare ord, nemlig at pastor – og eldstetjenesten er forbeholdt menn.

Han har utgitt en bok som heter «Leadership is male» «What does the Bible say?». («Lederskap er for menn». «Hva sier Bibelen?»)

I boka slår han fast at feminiseringen av kirkens lederskap har vesentlig påvirket doktrine og disiplin. Sentimental teologi og situasjonsetikk (ubetinget kjærlighet) undergraver vår forståelse av Gud, evangeliet om rettferdighet og for ikke å snakke om dommen som kommer.

Det er to grunner til at Pawson tar opp dette omstridte emnet: 1. Hans kjærlighet til sannheten. I en tid da skeptisismen råder og sannheten for mange er subjektiv og relativ, er det vanskelig å understreke hvor vesentlig det er å åpenbare Guds tanker, framfor skjulte menneskelige motiver.

For det andre bringer det «å forlate sannheten» med seg stor fare både for de kristnes tro og livsførsel. Det kan virke som om det dreier seg om en enkel forskjell i tolkningen av Skriften, men med letthet havner man opp i en subtil debatt om Bibelens autoritet.

Det er grunnleggende å holde fast på at «Hele skriften er innåndet av Gud…».

Kan så kvinner i lederskap skalte og valte med Paulus som de vil?

Man må se bibelversene i kontekst. Det nytter ikke å vise til Gal 3,28 som et forsvar for at menn og kvinner er likestilte i tjenesten. Dette verset er en såkalt «bevis – tekst» for feministisk teologi. Det blir tillagt samme tyngde som Den amerikanske uavhengighetserklæringen!

Hvis «her er ikke mann eller kvinne» betyr at der ikke er noen forskjell i mannens og kvinnens natur, da kan deres roller byttes om i ekteskapet (hva ville da være galt med homofile ekteskap?) og i tjenesten i Guds menighet. (hvorfor kan ikke en kvinne være ledende eldste, erkebiskop eller pave?)

Hvorfor holder feministene fram dette verset, samtidig som de hater mye av det som han har skrevet?

Vi må selvfølgelig understreke at mann og kvinne er like både i verdi, potensiale og skjebne.

Ser man på sammenfatningen av NTs lære, er det helt klart at mannen har en lederskapsrolle i menigheten. Viser til for eksempel 1 Kor 14, 34 - 37, 1 Tim 2 12-15 og 1 Kor 11, 3-10.

Likeså i Apostelens gjerninger 2.17 -18 står det om kjennetegnene på Den hellige Ånds komme. Han skal utgytes over alt kjød. Men det står ikke nevnt en eneste gang i Apostelens gjerninger at kvinner forkynner eller taler.

Var det forresten ikke Adam som måtte stå ansvarlig for at synden kom inn i verden, mens Eva opptrådte som leder og lot seg friste av Djevelen?

1Mos 2, 15 og 18 – var det ikke Adam Gud henvendte seg først til etter fallet, fordi han hadde størst ansvar?

Hva er så situasjonen i Norge? Siden 1961 da Ingrid Bjerkås ble ordinert som første kvinnelige prest i Norge, har teologene bare blitt mer og mer liberale – både kvinner og menn.

Imidlertid viser undersøkelser at menn stemmer mer konservativt enn kvinner ved valg. Og denne tendensen synes det også å være i utleggelsen av Skriften. Tåpeligheter som at yoga og det alternative som New Age dras inn i kirken (foreløpig i Den norske kirke), promoteres i all hovedsak av kvinner. Og vi kan nevne mange eksempler.

At mange kvinner er seriøse i sine eldste – og pastorvalg, tviler jeg ikke på. De tjener med stor seriøsitet og trofasthet. Vi må også nevne at der er oppgaver som kvinner kan ha, for eksempel barmhjertighetsarbeid, utøvelse av bønn og profeti og arbeid blant barn og unge. Men Paulus sier klart at kvinner ikke skal utøve autoritet overfor menn.

Men hvor er lydigheten? Lydigheten mot hele Guds Ord.