Kristne har ikke noe forhold til omskjæringen

Jesus tilintetgjorde fiendskapet mellom jøder og hedninger da han podet oss inn på fikentreet ved sitt verk på Golgata.

Noen uker før jul 2020 leste jeg et innlegg i Korsets Seier, som både var inspirerende og undrende. Skribenten skrev mye bra, men det var noe som fikk meg til å tenke på å skrive dette innlegget.

Som overskriften antyder, handler dette innlegget om vårt forhold til omskjæring. Omskjæring handler jo om at man noen dager etter fødselen skjærer av forhuden på penisen til guttebarna. Dette gjør alle jødene som tror på Abraham-pakten. Abraham-pakten er den avtalen/pakten som Gud gjorde med Abraham da Han møtte han og forkynte hans framtid som «mange folks far», og Sarah som dronning. Da fikk de også nye navn, fra Abram til Abraham, og fra Sarai til Sarah. Og Gud gav Abraham omskjæringen.

Apostelen Paulus trekker linjene tilbake til Abraham når han, i Romerbrevets kapitel 4, underviser om den rettferdigheten vi får ved tro. Den samme troen som Abraham hadde før han, ble omskåret.

Senere underviser Paulus de kristne i Kolossæ. Der sier han at i Jesus Kristus er vi blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, men ved Kristi omskjærelse. Denne omskjærelsen er også en fysisk handling, men med et åndelig innhold. Den, sier Paulus, skjer da dere lar dere døpe i vann.

I Kol 2,9 skriver han: «For i ham bor hele guddommens fylde legemlig. Og i ham er dere blitt fylt, han som er hode for enhver makt og myndighet. I ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved at kjødets legeme ble avlagt, ved Kristi omskjærelse, idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som reiste Kristus opp fra de døde».

Fordi vi i dåpen dør med Jesus Kristus, og står opp med ham, og i ham, er det ikke den fysiske omskjærelsen som vi skal forholde oss til, men Kristi omskjærelse. Dette er noe som skjer åndelig, i dåpshandlingen.

I sin undervisning til romerne fjerner Paulus fullstendig betydningen av den fysiske omskjæringen. I kapitel 2 anklager han jødene, altså de som har Loven, for at de er under Guds dom selv om de har omskjærelsen og er stolt av Loven.

Mot slutten av kapitelet skriver han følgende: «For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven».

Dette synes jeg ligger tett opptil det som Peter snakker om, at det som nå frelser oss, dåpen, som ikke er en avleggelse av kjødets (kroppens) urenhet, men en god sammvittighets pakt med Gud. 1 Pet 3,21.

Så, kjære søsken! Vi er ikke lenger under Loven, og har heller ikke noe forhold til omskjærelsen. For omskjærelsen krever at du holder Loven. Hvis du bryter Loven, er din omskjærelse ingenting verdt. Derimot, hvis vi er født på nytt og har ikledd oss Kristus (Gal 3,26) er vi podet inn i fikentreet, som er Israel, og omskåret med Kristi omskjærelse.

Jesus tilintetgjorde fiendskapet mellom jøder og hedninger da han podet oss inn på fikentreet ved sitt verk på Golgata.

Gud velsigne Deg!